Finnskogens store sønner på dansebandfronten, Ingemars, kom i sommer ut med sitt første nye album på 8 år, ei ganske så typisk Ingemars-plate med tittelen “Rekti venner”.
Særdeles pent instrumentert spesielt bruken av cello er effektiv og ven.
Jeg syns Contrazt har levert ei dansbar og god plate også denne gangen.
Odd-Erik Lothe har invitert med seg Mighty Magnolias, spilt inn platen i Snaxville hos brødrene Maarud, og bedt Bendik Brænne produsere. Og så har like godt Yngve Sætre mikset platen sammen med Brænne. Jeg har ventet på denne platen helt siden Odd-Erik Lothe inviterte Migthy Magnolias med i studio for å spille inn låten sin «Rust» – en av de beste norskspråklige innspillinger som noen gang er gjort.
Låtskriveren, lyrikeren og artisten Trygve Skaug er ute med sitt fjerde album, det kritikerroste albumet, «Sanger du skal få når du våkner», og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Så rart! ble nominert til Spellemann i Barnemusikk med albumet «På havets bunn». Vi gratulerer trioen som består av Marianne Halmrast, Asbjørn Ruud og Freddy Holm.
Elias Akselsen vandrer heldigvis stadig videre. Heldigvis fordi han har noe ekte og personlig å melde.
Det er ikke uten grunn Trygve Skaug er så populær som han er. Det er kvalitet i det han gjør. Det er ikke noe halvveis. Vi får presentert et solid stykke arbeid
Måtte det være en vekker for flere når Trygve Skaug setter ord på egne oppvåkninger
Trygve Skaug er sangeren som ble enda mere kjent som poet. Nå kommer nytt album og ny diktsamling samtidig.
Du kan stole på meg, synger Trygve Skaug. Han vet at det går over. Det er ikke sant at alt er din egen skyld. "Det går over" avslutter hans fjerde soloalbum etter at bandet StMorritz gikk i dvale i 2012. I tillegg gir han ut diktsamlinger med stor suksess.
Byting gikk inn på VG-lista TOPP 40 ALBUM som #35 i sin første uke med sitt nye album "Din stasjon"
Så er det Contrazt-tid igjen, det vil si tid for et nytt album fra alltid like folkekjære og populære Contrazt. I god gammel Contrazt-ånd har også denne plata fått en ganske festglad tittel, nemlig “Kalas”.
.
Åste, som også reagerer på etternavnet Hunnes Sem om nødvendig, har endelig tatt steget lengst frem på scena. Det var det på høy tid at hun gjorde.
En unik historieforteller er borte, med Terje Nilsens død har norsk musikkliv mistet en av sine fremste visekunstnere.
.
Dansbar folkrock som fungerer på flere plan.
En festblankett fra dalens beste musikalske ambassadører.
Staut har det med å være først ut på albumfronten i et nytt kalenderår. De tenker ikke annerledes med «Makelaus».
Albumet vokser for hver gjennomlytting og Elg beviser at han fortsatt har mye å komme med som artist og går på ingen måte på tomgang.
Sommerslager 2" er en verdig oppfølger til den første Sommerslager-plata som kom ut i 2017.
Lasse er jo en tusenkunstner når det kommer til å synge, spille og ikke minst formidle innholdet i tekstene. Nok en gang har han laget ei verdig og knallsterk plate hvor Vidar Sandbeck blir hyllet og viet den største respekt fra utøveren, samtidig som han også har tilført de gamle visene nytt liv og en friskere innpakning. Plata har mange gode kvaliteter
Kristin Minde er en ung sangerinne og låtskriver, med mye på hjertet og et stort engasjement.
Byting fikk gullplate for debutalbumet "Byting" under 5 års jubileet på Kro i Bø.
Slik faren møter innsatte med et åpent sinn som fengselsprest, ønsker Kristin Minde å skrive sanger om å møte flyktninger og andre «usynlige» mennesker med en utstrakt hånd.
Jon Solbergs nye album "Så lenge toget fløyter" har en nerve som fungerer som bare det. Nok en sterk plate fra Jon Solberg. Han er en kreativt musiker som får utløp for andre ting alene en sammen med bandet NiLiv og jeg sier ja takk til begge deler. En fin femèr fra musikkprodusent Finn Ulrik Berntsen.
Byting ble overrasket med gullplate direkte på NRK P1! Vi gratulerer gutta så mye!
Det var bare et fåtall som visste om det, men tirsdag kveld sto Silya på scenen i Notodden.
Oppfølgeren til Kurt Foss og Reidar Bøe sin klassiker "De nære ting" kaller tekstforfatter Ørnulf Juvkam Dyve denne sangen. Han er med i Valdres-bandet Staut, som i fjor ga ut sitt femte album, kalt "Ja". Nå tar de første steg mot et nytt, med myk folkrock preget av dialekten. Fint avbrekk med strykere mot slutten av sangen og Thom Hell med på å lage melodien. Geir Flatøe
Grammofon gratulerer Trygve Skaug med nominasjonen til Spellemann i kategorien Viser for albumet "Sanger du skal få når jeg dør".
Anne Nørdsti har satt kursen hjemover på flere måter. Først flyttet hun hematt til Alvdal. Nå søker hun musikalsk tilbake til start med sitt nye album.
Eier du cowboystøvler og dertil egnet hatt vil du få lyst til å dra dem på deg og stikke ned på lokalet når du hører Anne Nørdstis siste plate.
I mine ører er STEINAR ALBRIGTSEN en historieforteller av sjeldent kaliber - uansett hva slags ører man måler det med, nasjonale eller internasjonale. Albrigtsen har med sine gitarer og ikke minst sin umiskjennelige stemme skapt et flott, sterkt, inderlig og ikke minst ekte bluesunivers.
Dette er en veldig trivelig plate som jeg har blitt mer glad i etter konserten på Notodden
Kvaliteten på låtene er over gjennomsnittet bra, og det er også god variasjon i både stil og tempo her. Så terningmessig er dette ei plate som utvilsomt fortjener toppscore fra undertegnede, nemlig en skinnende blank 6' er og nesegrus beundring på alle fronter!
Bunnsolid vare fra VON, på vaskekte dialekt.
Tydelig at bandet har utviklet seg og spilt på seg mer sjøltillit. Von er på stigende kurs.
Jeg husker siste konserten jeg hørte med Steinar Albrigtsen før han kom med debutalbumet «Alone too Long» i 1990. På en midtukedag nede på gamle Middagskjelleren hadde han installert seg alene med sin gitar, som så ofte på denne tida.
Steinar Albrigtsen kan sin blues og viser det i ord og toner og har nærhet til stoffet.
Albrigtsens mørke stemme er som vanlig på linje med de aller beste, og gjennom hele albumet, ikke minst tre korte instrumentaler, demonstrerer han at han er en kløpper på «fingerpicking blues».
Contrazt er i vinden som aldri før med boka full av spillejobber, ikke minst på dansegallaer og festivaler, hvor jeg kanskje vil påstå at Contrazt er et av de mest benyttede dansebandene i Norge på denne typen arrangementer. Contrazt har nok en gang produsert et 100% dansevennlig album, det swinger godt, det velkjente "Contrazt-drivet" gjennomsyrer plata, og det er gjort en profesjonell og god jobb i studio.
Plata byr på gjenhør med gamle slagere og nyskrevne låter, og jeg synes alle klarer å lokke fram lukt og lyd av sommer.
For noen få år tilbake fikk jeg anledningen til å skrive omtale av Lewi Bergruds debutplate «Don’t leave», og når en deretter får anledningen til å skrive om oppfølgeren – som attpåtil er på norsk – så er en bare privilegert. Lewi Bergrud er en vokalist og instrumentalist i en egen klasse og når dette talentet kombineres med sterke tekster og et knippe med toppmusikere så må bare resultatet bli bra og det har det blitt!
Lewi Bergrud - Mayday, et moderne album i soul-pop landskapet med fine fengende låter og flott vokal. Fin instrumentering av flinke musikere og en innholdsrik plate. Finn Ulrik Berntsen, musikkprodusent NRK P1
Dette er et album som vokser ved hver gjennomlytting – bortsett fra åpningssporet «Uendelig» som bare må bli sommerens store hit.
,
Årets utgivelse viser at Staut er i støtet.
Dette er ei plate som fortjener oppmerksomhet fra den som lytter, for innimellom vil du finne noen små finurlige tekstperler.
Med enkle viser og lun humor kler Tore Thomassen av det overfladiske og unødvendige, for å vise oss vårt innerste vesen.
"Nok en gang: Lars Martin Myhre er i storform – med mange medvirkende, med et mangfold av instrumenter og alle slags stilretninger.
Staut nye album "JA" inn på VG-lista i sin første uke på en 28 plass.
Denne anmelderen sier verken nja eller tja. Han roper et rungende ja.
Bra komponert plate som låter tett og fint hele veien. Staut lager musikk som du blir glad av og foten kommer fort. Ørnulf Juvkam Dyve`s tekster balanserer fint mellom humor og alvor. Staut har funnet sin form og dette fungerer meget bar.
På sitt femte album føles Staut fortsatt som et friskt pust.
Jeg har rukket å bli meget glad i Hans Majestet. Ikke for at jeg har skiftet side og funnet en flott majestet av en kar som heter Hans, ei heller for at jeg har endt opp som en utpreget royalist (og kongen er kul nok han). Neida. Hans Majestet er Lars Martin Myhres foreløpig siste album, og gjennon de siste 4-5 ukene har jeg rukket å bli glad i sangene og ikke minst stemningene som finnes der. Og det er i all sannhet ikke rart. Hans Majestet er rett og slett et album å bli glad i.
Picazzo er nominert til Spellemann med albumet "Blindvei" utgitt på Slager.
Folkrock-bandet er tilbake der de er best: I bygdemodus der fela leder an.
Det låter fint og delikat på Tore Thomassens nye plate.
Med den modige "St.Peppersby" utgivelsen i 2014 begynte Staut så smått å signalisere at det var på tide å åpne grinda og se framover. I ettertid og med fasiten trygt i neven var timingen kanskje ikke den beste, skjønt - hvem kan forutsi slikt? For "St.Peppersby" er et godt album, men kanskje kom overgangen litt vel brått på fansen som mer var vant til Staut som festband og ikke et band man lyttet til.
Staut har gjenfunnet sin plass midt mellom pop og folkemusikk på album nummer fem. Det er lett å si «Ja» til Staut, som har funnet sin plass et sted mellom Odd Nordstoga og grupper som Hellbillies og Lomsk. Etter fire album har Valdresbandet fått solid fotfeste, en god del radiospilling og mange livejobber.
Dette er blitt til en vakker, stemningsfull og personlig feiring av høytidens fellesskap der alle er inkludert.
Vakker juleplate i grått og hvitt.
En gjennomført bra juleplate, fra ende til annen.
Hedmarkingen Guren Hagen synger på egen dialekt, noe som funker utmerket. En sang om å hjelpe hverandre og et varsomt innlegg i flyktningdebatten. Slå ring om treet, slå ring om menneskene.
Koret Harmoni på Jørpeland har julekonserter, i år med seg Trygve Skaug. Det ga oss en ny julesang skrevet av Skaug og dirigent Anders Berglund. En fin skildring og en undrende vise, som løftes av koret.
Et godt album, som man bare kan gratulere nordmenn med skriver den tyske anmelderen.
Et hyggelig og kjent knippe med julesanger for barn kan være kjekt å ha der man fremdeles har CD-spiller i stua, på barnerommet, og i bilen.
Dette er sang og musikk som går rett inn i stallen, til juleevangeliets hjerte.
Duett: Ingen så for seg at lille Kaisa kunne komme i veien for noe som helst. Juleplate ble det, men ingen konserter for mamma.
God variasjon og dynamikk fra start til slutt og uttrykket har et enkelt, ærlig og akustisk preg.
Jeg hadde neppe gjort noe julealbum som soloartist, sier Roy Lønhøiden. Men i duett med Solveig Moen Rusten har det blitt til.
Etter det fantastiske samarbeidet med Odd Børretzen blei Lars Martin Myhre bortimot folkeeie. Her bekrefter han nok en gang at han også på egen hånd har mye å melde - veldig mye.
En over to timer lang maktdemonstrasjon i Stormen.
.
Stauts nye single "Følgje hjarta" som også er den offisielle låten til årets versjon av «Jakten på Kjærligheten» er C-listet på Nrk P1 fra 17 oktober.
LARS MARTIN MYHRE er en solid etablert del av norsk musikkliv gjennom henimot 40 år som profesjonell musiker/komponist/produsent samt mye mer. Dersom en tar en titt på biografien hans, finner en muligens svaret på hvorfor han treffer oss så godt som han gjør med sitt fokus på medmenneskelighet, vennskap, raushet og musikalsk mangfold.
Bak det beskjedne bandnavnet The Bluegrass Playboys skjuler fire av landets beste instrumentalister seg. De inviterer like godt til fest. Knut Hem, Øystein Fosshagen, Terje Kinn og Olaf "Knerten" Kamfjord serverer oss herlig bluegrasshygge.
BYTING er et fint tilskudd i rekken av band som spiller Country Amerikana med norske tekster. Stødig og fin vokal av sjefsbytingen Thomas Hellekås og Per Anders Buen Garnås hardingfele gir Byting en liten ekstra spiss. TEKSTENE: Fine ord, venninger og rim som gir god flyt, gode bilder som spiller veldig bra med musikker. Dette var veldig trivelig. Finn Ulrik Berntsen musikkprodusent Nrk.
Det går fort unna når bluegrassgutta med Meget i sløyd i karakterboka spiller opp.
Et nakent og velklingende album. Gode arrangement, flinke musikere flott vokal og en god porsjon allsangfaktor.
Steinar Engelbrektson stemme har et vakkert særpreg. Gode tekster fremført på dialekt og akkompagnert av dyktige musikere.
I mine ører er Terje Nilsen en av kongerikets aller største hverdagspoeter med en snert i stemma og en underfundig humor og samtidig et alvor i tekstene som forteller oss om et levd liv. Med "Nye låta" gir han oss nok et bevis på det.
Byting gikk rett inne som #23 på VG-lista med sitt nye album "Livets galleri".
Humming People slår ut i full blomst på Caravelle.
Med amerikanske Phil Madeira i baksetet, nærmer Humming People seg for alvor roots-rockens store høyder.
Vømmølgutan har til tross for sin beskjedne egenproduksjon vært blant de mest sentrale og aktive aktørene i Vømmølkulturen, og med tretti år på baken som band burde nesten to plater være et minimumskrav.
Visesangerens nye plate oser av overskudd, refleksjon, treffende verbale sleivspark og musikalsk fortreffelighet.
«The Voice» – countrysangeren STEINAR ALBRIGTSEN – som har solide røtter også innenfor bluesen, har med sin «The Sailor» samlet trådene og sammen med seg har han et knippe av Norges beste musikere – som han også gjorde på debutplaten «Alone Too Long» i 1990.
Plata di er fantastisk, velklingende i mine ører iallfall, håper flere vil ta den til seg.
Endelig tilbake med nytt album og nye sanger. Herlig musikalsk blanding som drives frem av Nilsens VELDIG distinkte vokal.
En gammel gubbe som kan og vil i årets gledeligste comeback.
Noen ganger kommer det en plate som er så vakker at du får lyst til å gifte deg med den. Terje Nilsens Nye låta er en slik plate.
Kan dette være Terje Nilsens beste plate? Det er grunn til å mene det.
Det begynner å bli noen år siden sist, men nå kommer gode, gamle Terje Nilsen med «Nye låta», og det er blitt et flott album i klassisk Nilsen-stil.
Elleve «Nye låta» fra Terje Nilsen.
Byting er inne i sin åttende uke på VG-lista. Ingen tvil om at bandets deltagelse i kult serien Norske Rednecks har fått mange nye til å oppdage bandet fra Bø i Telemark.
Skal det være noe vits i å gjøre coveralbum, må det være for å tilføre sangene noe nytt, og det gjør Paulsberg.
Som katten synes denne gjengen å virkelig ha ni liv. De har levert et godt og variert album igjen.
Veldig bra driv og samspillet som er live i studio, er upåklagelig. "Broder" er ei jevn plate som det er vanskelig å mislike. Dette kommer til å fungere live. Finn-Ulrik Berntsen musikkprodusent Nrk.
Her skinner virkelig de små perlene enda sterkere.
På sitt sjette studioalbum viser de at det fortsatt er liv i Ni Liv. Bandet er kjent for sine gode tekster, og både skriver, komponerer, arrangerer og produserer musikken selv. Det lekne lydbilde kan komme av at "Broder" er spilt inn live i Hallibakken lydproduksjon på Nesbyen.
Platen er tvers igjennom solid stykke melodisk og tekstmessig håndverk og velprodusert.
Flere av låtene lever opp til det bandnavnet lover. Ni liv leverer på nytt slitesterk folkrock om livets opp- og nedturer.
Telemarksbandet «Ni Liv» er nok kjent for de fleste etter utallige konserter rundt omkring i Norge siden oppstart i 2007 og med 6 plateutgivelser på «CV’en». Platen Svarteper er låtskriveren og frontfiguren i bandet, Jon Solberg, sin første soloplate.
Odd-Erik Lothe, du kjenner han frå Fabel - har gitt ut si finaste plate så langt. Det seier ikkje så reint lite. Ganske enkelt til ei plate du må ha.
Vi ønsker Lars Martin Myhre velkommen i Grammofons artiststall. Høstens jubileumsplate «Hans Majestet» har release 9 september.
Det er visepop i ordetsbeste forstand med gode tekster på nynorsk og en meloditeft som mange kan misunne han. Etter 20 år som plateartist har Odd-Erik Lothe laget sin hittil beste plate. Det er rett og slett veldig imponerende.
Lothes nye album har den samme gode kvaliteten som albumene til Fabel. Odd Erik Lothe skriver godt og synger med en nærhet og inderlighet og man tror på det han synger. Et band og en låtskriver jeg liker godt. Atle Bredal, musikkprodusent Nrk P1.
Lothes katalog på norsk er temmelig imponerende, både som soloartist og over 6 plater med Fabel. Og når han nå gir oss Kjærleik og hat, så er det etter min mening noe av det beste han har laget.
Staut leverte en fantastisk live versjon av sin egen låt "Den eine" på årets Idrettsgalla i Lillehammer.
Roy Lønhøiden ble nominert for albumet "Du spør meg om sannhet".
Albumet "Alle barnas julesanger" har blitt en juleklassiker, også i år gikk den inn på VG-lista med 27 plass som beste plassering.
Familien Akselsen avsluttet året som #31 på VG-lista med julealbumet "Velkommen hjem". Albumet fikk fantastiske anmeldelse av en samlet presse og ble kåret til "Årets julealbum" av musikkprodusent Finn Ulrik Berntsen i Nrk P1, Norsk på norsk.
Familien Akselsen gjør det igjen.
Familien Akselsen stråler hver sin gang eller sammen. Det er mange som aldri burde gitt ut juleplate. Familien Akselsen har herved frikort.
Kvaliteten er god på både lyd og bilder, og det rutinerte bandet leverer selvsagt til toppscore fra scenen.
Det oppleves som balsam for sjelen i en stressende juletid. Her kommer stemningene, budskapet og det musikalske uttrykket først.
En miks av tradklassikere og mer ukjente perler. Perler verdt en lytt eller flere i julestria.
For en hundre prosent real julesamling. Sånn skal julen høres ut !
Høydepunkter finner man flere av, men Veronica Akselsens «Eg veit i himmelriket en borg» må nevnes spesielt
En familie som har kommet opp med to av det siste tiårs flotteste juleplater. Familiens musikalske uttrykk er i utgangspunktet basert på visesangens tufter. De har imidlertid tilført elementer fra nær og fjern, som noen lekne jazztoner, elementer av rock 'n' roll og tradisjonsmusikken, bedehus- og salmesangen, og noen popmusikalske virkemidler. Derfor er dette så tiltalende og vellykket.
Skal du komme i god julestemning, er det bare å dykke inn og ned i familien Akselsen sin formidling av høytiden
Familien Akselsens «Velkommen hjem» fortsetter familiens fine juletradisjoner. Både Elias og Veronica Akselsen har laget gode julealbum hver for seg, med Stig Akselsen og Kristine Johansen kom de med enda et for tre år siden, og fortsetter i samme tradisjon nå. Igjen veldig nedpå, akustisk og finstemt, med et sterkt personlig nærvær. Geir Rakvaag
Ni Liv er et erfarent band fra Telemark og har med CD’en «Leva meg opp» til sammen utgitt syv album. Bandet ble etablert i 2003 og har gjort et stort antall konserter over hele landet. Musikken må kunne karakteriseres som country- og folkrock. Tekstene er på Bø-dialekt som passer denne musikkformen meget bra.
Steinar Albrigtsen har en trygghet som vokalist samt en dyp forståelse for materialet han fremfører.
Låtene "Music on the Radio", "Cloud 8", "I Broke It, I'll Fix It" er blant de beste Albrigtsen har utgitt på mange år. Steinar Albrigtsen fortjener et større publikum enn han har hatt de siste årene, når han gir oss et slikt kvalitetsalbum etter 25 år i bransjen!
Det lages ikke ofte country som dette. Albrigtsens solide stemmeprakt og gjennomgående gode låter, blir bedre for hver lytting og som øker i kvalitet utover plata. Og - det er tross alt ikke mange norske menn som kler jakke med rufser bedre!
Solbergs beste utgivelse til nå, en hvor tekstene hans virkelig kommer til sin rett. Telemarkingen skriver godt, nemlig.
Godt kort. Liker man lun og spenstig visesang om livet, på godt og vondt og det midt i mellom, er Jon Solbergs "Svarteper" et godt kort på hånda.
Verken Jon Solberg eller lytteren sitter igjen som svarteper etter å ha snurret seg gjennom 14 sanger. Her er mange gode kort.
STAUT m/Stian Blipp & Anders Nilsen fremfører disse gutta's "Flowers on the moon" på "God Sommer Norge" TV2 i kveld.
Dette er et spesielt album. Ikke bare er Lønhøidens femte album hans beste arbeid så langt, men også historien om hvordan det ble til, er spesiell.
Et velspilt knippe låter, og de enkle, effektive tekstene har Solberg fått et godt grep om.
Jeg kan ikke huske sist en plate hadde en slik effekt. Jeg kjenner at jeg virkelig slapper helt av, det er full power-off og jeg bare sitter og nyter den smakfulle instrumenteringen og reisen gjennom Roys reflekterte, av og til melankolske, og inspirerende tekster. Hvis det er noen som helst kriterier for faget country/americana i Spelemannskomiteen så bør dette bli en vinner også når det skal deles ut priser.
New Jordal Swingers skal innlemmes i The International Rockabilly Hall of Fame i Jackson Tennessee!
Byting får tematikken til å stå fram som interessant og mangfaldig – både som musikk og livsstil.
Sårt,nært og indelig. Roy Lønhøiden har fått med seg dyktige folk i alle ledd og slik låter det også. «Du spør meg om sannhet» har blitt en vakker plate. Roy leverer en gjennomført og flott plate nok en gang. Finn-Ulrik Berntsen, musikkprodusent Nrk.
Staut leverte en super versjon av Ellie Goulding "Love me like you do» på "Senkveld" med Thomas og Harald. Deres versjon "Sæl i deg» gjorde de til sin egen. Gratulerer!
Albumet Alle våre barnesanger nr.1 har solgt i 20.000 eksemplare og gullplater ble utdelt i Studio 19 på Hamar onsdag 13 mai. Gullplatene ble utdelt til tekniker/produsent/arr; Fred Dalbakk og solistene Ida Brodal og Per Erik Høsøien.
Det har alltid luktet sur kokekaffe og røyk fra bål av Roy Lønhøydens musikk.
Norske Menn i Hus og Hytte høres nå ut som et turnerende band, ikke et knippe lærere som bare slår i hjel tiden i en lenger sommerferie. Jeg ble sjarmert av debuten, denne plata derimot er så bra at den vil jeg anbefale varmt!
Lønhøidens varme, melankolske stemme er hovedpersjonen på "Du spør meg om sannhet", med utsøkt og sparsom instrumertering rundt ordene. Helhetsinntrykket er sjeldent høflig insisterende og inviterende - prøv en lytt du også!
Roy Lønhøidens femte album er et mesterverk bygget med melankoli og sårbarhet, godt og vakkert innpakket i hjertevarme.
STILLFAREN TRUBADUR: For Roy Lønhøiden er ikke veien lang fra Kongsvinger til Texas. Folk er nå folk, uansett hvor de lever livene under den samme høye himmelen. Går opp i en høyere enhet hvor ord og superlativer blir nokså fattige.
Roy Lønhøiden blir aldri dynamisk, og godt er det. Vi trenger hans tanker, tekster og melodier, det er for lite melankoli i vår tid. Et lydbilde så reint at det renner varmt gjennom skrotten, antakelig slik en whiskeydram gir balsamfølelse til en sliten sjel på en bar i Texas, eller slik en heimbrentslant kan gi lindring til en skogskar på Finnskogen etter dagens økt.
Roy har for lengst vist at det går an å lage fine plater i Norge også, men høres ut som han føler seg godt hjemme på bortebane. Lønhøiden synger med overbevisning. Han høres ut til å ha ro og fred i sjelen, selv om han forteller om harde tider.
«Du spør meg om sannhet»kan godt være det mest vellydende americana- albumet du vil få høre i år.
Det svunne er en amerikansk drøm hos Roy Lønhøiden. Resultatet er nok Lønhøidens beste lyd hittil, vellyd til fingerspissene.
Roy Lønhøiden gjør alt på sin egen måte. Det nye albumet er laget med nære venner i USA. Men alt passe lavmælt.
Som visesanger har Roy Lønhøiden sans for nedlagte bruk og slitne menn på bar. Begge er godt representert på hans nye album «Du spør meg om sannhet». Og i denne sammenstillingen av melankolien i amerikanske og hedmarkske forfallsstemninger, utvikler det seg låter som er noe av det beste og stiligste. Roy Lønhøiden har skrevet. Med et kremlag av amerikanske musikere innen folk-americana-sjangeren, har han gjort en aldeles framifrå plate.
Etter en kort trekkspill-ouverture, innleder Roy Lønhøiden sitt nye album med en flott gjendiktning av Townes Van Zandts "Flying Shoes", kalt "Sjumilssko",
The arrival, totally out of the blue, of this brand new studio album has reassured me that all’s well with Tom.
Bø i Telemark har stolte musikktradisjoner, og stedet fornekter seg ikke. Nå er turen til kommet til en spennende nykommer i Byting. Musikken er det godt driv i, og jeg liker veldig godt bruken av hardingfele som utvilsomt gir et folkemusikkpreg i et ellers tøft og røft lydbilde.
Solid låthåndverk. De fengende instrumentalpartiene og de allsangvennelige refrengene er riktignok skreddersydd til å få opp stemmningen, men det er også et drag av melankoli over omtrent samtlige av bandets låter, som gjør at de egner seg like godt i stue som til "dans på lokalet".
Mange har forsøkt seg på liveplater, og det med blandet hell. SJUENDE FAR I HUSET hører til dem som har kommet fra det med musikken i behold og vel så det.
Et meget bra i sin sjanger, men 25 livelåter på to brett kan bli i overkant.
Byting består av dyktige musikere, de er vanskelig å ikke få fot for Byting
Et meget positivt bekjentskap. Musikken er en nydelig miks av pop, viser, blues og en anelse rock›n roll. Tekstene er bra, med innslag av finurlige og overraskende poenger.
De er ikke feigere enn at de står på scenen i dag med enda et album. Veldig godt fremført. Finurlig tekstforfatter, større vitalt trøkk.
Duetten med Åge Aleksandersen er så bra og overraskende at den løfter plata ett hakk.
Er du blant dem som har kost deg med tekstene og musikken til Norske menn i hus og hytte, ville du ha gitt dem terningkast sju for den nye plata.
Kan vi kalle de Bøbillis ? Litt Hellbillies med hardingfele ?. En elektrisk gitar, ei hardingfele og en akkustisk gitar, beskriver godt hva som finnes på Bytings debut CD.
«Anmelder» journalist for musikalsk ærekrenkelse.
Alf Prøysens hederspriser ble opprettet til ære for dikteren Alf Prøysen i 1974 og er fra 1996 delt utdelt av bokhandlerkjeden Libris og foreningen NOPA.
Over 500 personer fant veien til Bytings releasekonsert på Kroa i Bø fredag kveld. Bandet spilte låter fra sitt debutalbum "Byting" for et entusiastisk publikum.
Nye protestsanger fra gamle Woodstock. Tom Pacheco «Boomtown» fortjener virkelig bedre enn å gli under 2014-radaren.
Endelig tok også Lewi Bergrud fra Toten steget ut og releaset sin første soloplate selv om flere av melodiene har vært testet ut på publikum tidligere. Lewi Bergrud har spilt med Kurt Nilsen, Narum, Inger Lise Rypdal samt spilt på scener i både Europa og USA.
Boomtown er et godt album med en drøss fine sanger
«Privat rennestein» er en av de vakreste låtene du kommer til å høre på morsmålet i år.
Stauts nye album "St.Peppersby" gikk 20 plasser opp til #15 på Norges offisielle albumliste i sin andre uke.
Staut utviklet seg i rakettfart. Lydbildet er blåst opp til arenaproposjoner og vokalist Gaute Lein Ausrød har vokst seg til å bli en rå frontmann og vokalist.
Som med Narum finner også Staut på nye ting hver gang de gir ut plate.
Rotnorsk av særs god kvalitet. Du blir aldri i dårlig humør av Staut, det skal de ha!
Melankolske høstsanger fra Monika og Steinar. Det funker bra, det er et album å bli venn med.
Gunstein Draugedalen har fått ei drusteleg, djup røyst i gåve. Det kling solid og trygt, og gjer at tittelsongen på den nye plata hans blir ekstra sterk. "Du ser det ikkje på meg at eg er redd" , syng han. Nei, og vi høyrer det ikkje heller. Slik blir denne songen ei god påminning om at fasade er nettopp det - og at menneska ikring oss kan bere på mykje under overflata.
Det er blitt et ganske lavmælt og gjennomført hyggelig album.
Guren Hagen presenterer sanger både av Prøysen og Sandbeck, dessuten et par viser av Hagen selv, der han hyller de to mesterene, fra hver sin ende av Hedmark Fylke. Han påpeker at de begge hadde "et hjerte for barna og de ofte sterke og ensomme kvinnene som var selve limet" i bygdesamfunnet. Fredrik Wandrup.
NJS nye album "11 sanger" låter vitalt, inspirert, friskt og nytt, og det oser av spilleglede og overskudd. Det virker som om NJS har fått et løft og inspirasjon under samarbeidet med produsent Kyrre Fritzner. Dette er virkelig kompetente musikere som har fått et kick av å fått boltret seg musikalsk i inspirasjonen av sine gamle helter. En fin firer. Finn Ulrik Berntsen (Musikkprodusent Nrk)
Hurra for 40-årsjubilanten New Jordal Swingers! Suksessgruppa klinker til med et jubileumsalbum med elleve flunkende nye låter. Den ganske enkle tittelen «11 sanger» er rett og slett lokket på ei skattkiste, fylt med den herligste musikk.
På sin varme, egenartede måte tolker Hagen fem viser av hver og syr det hele sammen med to egenkomponerte hyllingssanger.
Gunstein Draugedalen fra Kviteseid har spilt inn sitt album nummer 40. Det gjorde han i Skien kirke. Det er en sterk og personlig samling sanger. Det er første og fremst et varmt album.
Han har holdt det gående i 30 år som artist. N¨er Gunnar Thomessen ute med sitt ellevte soloalbum. Han har fortsatt grepet om outlawcountry, og leverer nok en gang et variert og helstøpt album.
I anledning at det er 40 år siden New Jordal Swingers debuterte på plate, gir de endelig ut et nytt album. Det har, som tittelen tilsier, 11 sanger. Alle melodiene er skrevet av bandets leder, vokalist og pianist Eigil Berg. Ingvar Hovland (tekstleverandør til bl.a. Vamp) har skrevet tre av tekstene, Berg resten. Produsent er Kyrre Fritzner.
En kveld med hele Alf Prøysen-paletten. Det er vel like greit å sende en hilsen til Ringsaker og Prøysen-land med det samme: Your boys took one hell of a beating!
Humming People fikk æren av å være først ut i NRK Hedmark og Opplands nye musikksatsing, Innlandsscenen. – Å drive med musikk er drømmen, sier vokalist Joakim Hansen.
Humming People, om du liker musikk som svinger innom singer/songwriter, americana, country. Gamle helter i band som The Band og artister som Everly Brothers må være henrykte over at røttene får et så moderne, friskt og «nytt» uttrykk! Jeg skjønner hvorfor Emmylou Harris og Buddy Millers sidemann Phil Madeira har blitt så begeistret for dette bandet at han har dratt til et småbruk oppi Trysil for å skape noe nytt. For Humming People er noe nytt!
Inger Lise og Viggo fra «gærne sia», flere mil unna Prøysens hjemsted, vil også hylle jubilanten, og gjør det seriøst. Fire duetter, pluss fire solo på hver, til sammen tolv fint utvalgte låter.
.
Det er bare noen mil mellom Toten og Rudshøgda, der Alf Prøysen ble født for 100 år siden. Når Prøysen skal feires, føles det derfor riktig at det er'n Viggo Sandvik og hu Inger Lise Rypdal som gjør det.
Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik, to av landets kanskje aller beste Prøysen-tolkere i et organisk, varmt og nært lydbilde. Prøysen og oss er et album som vil tiltale kjennere og mer «vanlige» tilhengere av Alf Prøysen.
Tett og fin plate med mye energisk musikk og du skal være bra slapp om du ikke får minst en fot på denne plata.
For tilhengere av litt alternativ poprock med innslag av country og sporer, er dette gjengen å oppsøke.
Humming People kapret først den amerikanske countrydronningens gitarist Phil Madeira som produsent, så Emmylou Harris som neste kupp, men ikke nok til å lage en bemerkelsesverdig norsk rootsplate. Dét greier Humming People først og fremst på egenhånd.
Toten-gruppa Humming People har fått med seg Emmylou Harris på sin nye plate.
Flott er hele skiva. De kan alt, og får til alt!
Sterkt. Og stadig meir variert. En skulle no tru at gruppa verkeleg hadde nådd toppen. Det har eg trudd før, håpar eg tar feil igjen.
Livlig er bare fornavnet. Ni Liv har laget et skikkelig rocka cd-liv denne gangen. Faktum er at de har laget et veldig bra album.
En rotnær hederskar med et mer ekte og ærlig uttrykk enn de fleste her i landet.
Bandet rendyrker en rytmisk positivitet som også gir gjenklang i tekstene - det er glimt i øyet på det meste denne gjengen gjør. Og de er absolutt verdt å følge videre.
Ettersom det er prøysenår, ventes mange plateutgivelser med tekster av Alf Prøysen. Håkon Paulsberg har med sitt nye album satt en standard.
Når Håkon synger Prøysen, så lytter man.
Håkon synger Alf med en Cornelis-snert i anslaget. Han gynger gjennom kjente og ukjente, så vakkert at det ikke bare er månen over Skreia som "har slept ei gledeståre ned".
Hvor universell var egentlig Alf Prøysen? Veldig, skal vi tolke det faktum at han også hylles av folk på den andre sida av Mjøsa.
Helt greit å høre gamle kjenninger i ny drakt.
Prøysen lever, og Håkon Paulsberg gjør en strålende jobb med å holde han i live.
Håkon Paulsberg er med sin litt kule Vreeswijk-knekk i stemmen, en særegen og framifrå Prøysen-tolker.
Styrken ved plata er da også hvordan han ut fra en solid prøysensk basis gir stoffet nærhet og ekthet gjennom sine tolkinger.
Hvis du trur at det fins artigere trist-tekst enn Prøysens «Ungkarssalme», så tar du helt feil. «Det var som om hjertet mitt fraus og vart klaka»; med de enkleste dialektord beskrev han fortvilelsen, og Paulsberg får det så godt fram i albumets sistelåt, fulgt av en enslig gitar.
Femten år etter at Håkon Paulsberg platedebuterte med Alf Prøysen-sanger på albumet, «Jinter» er han tilbake med nok en Prøysen-plate.
Gurens sanger har en herlig egenart.
Øversveen stoler her på eget materiale og på ørene til produsent Lars Voldsdal i Velvet Recording i Spydeberg. Det går aldeles utmerket
"Julekveld hos oss" med Guren Hagens inn på 12 plass på VG-lista for uke 50. Albumet "ALLE BARNAS JULESANGER" på 33 plass.
Rendalens store sønn viser oss med «Julekveld hos oss» at om det er hans egne sanger som «Romjulsmazurka» og «Visa om å gi» eller «Kimer i klokker» og «Julekveldsvisa» hass Alf – kanskje den fineste julesangen av alle – så greier han å gi tekstene noe helt spesielt, noe vi tror på.
Von tåler en sammenligning med Hellbillies.
Guren Hagen er en av våre fineste viseartister, og med "Julekveld hos oss" har han skapt ei stemningsfull juleplate med stor troverdighet. Spesiet hans egenkomponerte julesanger gjør dette til julens store stemningsspreder. Hans varme stemme og østerdalsdialekt drar deg inn i hans verden, mens Sølvguttene vakre sang og Ole Edvard Antonsens trompet gir ekstra krydder til en av årets mest vellykkede juleplater. DETTE ER BLITT EN VIDUNDERLIG JULEPLATE FULL AV MUSIKALS OVERSKUDD/VARIASJON.
Overraskende vital og smittende energisk.
Guren greier å beskrive vår tids jul på en helt konkret måte.
Hagen kan skrive og formidle melankolske viser og ballader med høy kvalitet på en besnærende og forbilledlig måte.
Grammofon AS ble tildelt tittelen Gasellebedrift for 2013.
En av årets beste, nye juleplater.
På sin særegne og dialekttunge måte gir Guren Hagen liv i sangene få er i nærheten av å matche.
Noen ganger kan man få julestemning bare avå høre en bestemt dialekt.
Gudbrandsdølene i Von imponerte på sine to første, og den tredje låter enda sterkere.
Det er de varme, stillferdige og lett nostalgiske stemningene som råder på Guren Hagens jule-cd. ....det er noe gjennomlevd med stemningene han risser opp. ...det er ikke bare en ny sjanger Guren Hagen har beveget seg inn i denne gangen; han sørger også for en spennende utvidelse av tematikken sin.
.
Måten Akselsen leverer dette på, klarer i alle fall ikkje eg å holde meg likegyldig til. Det er veldig stekt.
For Von har lever et knallsterkt album denne gangen- i tillegg er låta Rym, reis, struk en av de aller beste som har kommet ut på norsk i år. For en tekst!
Et godt album fra innlandet.
Et koselig album som nå er servert,
"Sanger jeg har møtt". En plate som vokser seg større for hver gjennomhøring.
Plate nummer tre frå Gudbrandsdal-bandet. Og like jublande flott som ”Mange Veigje” frå 2011.
Heilstøpt, med "Ein for innafor" festar VON grepet som eit av norskspråkleg køntrirocks store namn - nå har dei langt meir enn ein fot innafor det gode selskap.
Det er som vi sitter der ved bålet, hvor Elias Akselsen så ofte har sittet med tater-familie og venner.
Du kjenner ham igjen etter fem sekunder; det fins neppe noen mer særpreget sanger enn Elias Akselsen (65).
Allerede i første anslag på åpningslåten «Planlaus» viser Von at de leker ikke musikk.
Akselsen har en av landets mest særpregede stemmer. Den jordnære og lavmælte musikken gir en fin ramme rundt Akselsens sterke fortellinger.
SJUENDE FAR i huset nye album «Kvardagskar» ligger på 13 plass på VG-lista i sin femte uke.
Jakob Sandes «Sjømannssalme» er et fint lite høydepunkt til slutt.
Det tredje albumet til Torolf Nordbø tar for seg de fire årstidene, uten sammenligning med Vivaldi forøverig. Det må i tilfelle være at Freddy Holm spiller fiolin og overtar den sentrale rollen Knut Reiersrud hadde sist.
Hva er det for noe riktig med Toten? Brio Band, Wentzel, søstrene Inger Lise og Maj Britt Andersen, Vazelina, LeTekrö, Knut Anders Sørum, Narum...for å nevne noen navn nokså kronologisk.
LEWI BERGRUD debutalbum "Don`t leave" debuterte på en 7 plass (uke 37) i sin første uke på albumlista.
Ikke uventet lykkes Lewi Bergrud i å la samtlige låter skinne med sin karakteristiske energi og utstråling. For det er ikke bare det at Bergrud har et sjeldent godt øre for gode melodier – han har noe å si også.
Da den nye plata ble sluppet på Tindved fikk publikum møte et enda røffere band enn før.
NORSKE MENN I HUS OG HYTTE fikk 11 uke på VG-lista med debutalbumet "Fortsatt sveve høyt", beste plassering 10 plass.
Hege Øversveens debutalbum "You don`t know me" lå syv uker på VG-lista med 12 plass som sin beste plassering.
Staut fikk platina for 10.000 solgte eksemplarer av singlene "Sjå sole" og "Slepp me inn" under Nrk`s Sommeråpent i Halden 24 juni. Vi gratulerer.
Staut gikk rett til topps på VG-lista Topp 40 med albumet "Stugureint" i sin første uke. "Stugureint" en nå i sin åttende uke på VG-lista.
Singlen "You don`t know me" var også egnet til å skape forventninger til debutalbumet hennes, som foreligger nå med samme tittel.
"You don`t know me" er verdt å få med seg. Det er langt mellom artister i krysningen countryrock som kan levere slik Hege Øversveen gjør det.
Albumet svinger mellom ballader, midtempolåter og mer arenaheftige toner, og det er når tempoet blir dratt opp og vi hører lyden av sporer som skraper mot låvegulvet Hege Øversveen er i sitt ess.
" En innholdsrik og variert plate med mange kvaliteter. De blir sammeniknet med, - eller sammenlikner seg med band som Delillos og Bo Kaspers Orkester..... men det viktigste er at vi konkluderer med at dette mest, - og først og fremst er NORSKE MENN I HUS OG HYTTE, og det holder i bøtter og spann!!
Som heter «You don’t know me». Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kjente henne bedre. Jeg kjenner henne likevel godt nok (ikke personlig, men som artist) til at jeg hører at hun er begavet både som tekstforfatter, komponist, sanger og musiker
Jeg kan drømme, fantasere – og mye mere, som for eksempel spekulere», skrytes det i tittellåten «Fortsatt sveve høyt».
Fin bruksmusikk for sommeren, dette.
De sammenlignes sjanger- og stilmessig med deLillos og svenske Bo Kaspers Orkester. Vel, jeg synes trioen Norske Menn i Hus og Hytte greier seg aldeles utmerket uten slike referanser.
Det er det som preger debutalbumet til Notodden-trioen Øystein Lien, Runar Boyesen og Bjørn Borgen. Levert med en ironisk avslappethet. det er en ganske original total stil de har funnet, du finner ikke mange andre norske album som dette, om noen.
.
Norske menn i hus og hytte svinger, de er melodiøse og varierte, og de har tekster fulle av lune skråblikk på velstandslandet Norge.
Kommer du fra Norges blåeste by, er “På bånn av bånn” noe som sniker seg inn. Beste spor: “Høyt i et kirsebærtre”, “Ingenting å tenke på i morra kveld”.
Var,underfundig, morsom, dyp varm og annerledes. Hus- og hytte-produksjonen til de norske menn fra Notodden slippes i teateret i kveld. Gled deg!
"You don`t know me" er et godt eksempel på hva som skjer når modningsprosessen er vellykket. Selv om låta både er fengende og poppete, forlater hun aldri countryrockrøttene sine.
Litt Hellbillies og litt Vassendgutante, og så er Valdres-gruppa Staut der.
Sterke låter som føyer seg inn i rekken av solid håndverk og ikke minst stor spilleglede.
Valdres-bandet Staut har en voksende fanskare, og når de nå er klare med plate nummer tre, kommer den trolig til å bli enda større.
Folkrockbandet Staut held fast på røtene sine. Men dei står ikkje stille. Det viser den nyaste plata deira.
Det er slett ikke vanskelig å forstå Stauts staute tak på sitt stadig større publikum.
Staut har det som skal til for å leve et langt liv langs norske landeveier.
Staut befester sin plass blant kongerikets beste folkrockere.
Selv om både Staut og Eigarlaus er solide album, var det likevel noe uforløst over Stauts første utgivelser. Litt for få gode låter og litt for mange «fillers» preget Valdres-gjengens første albumframstøt. På Stugureint klaffer imidlertid nesten alt for gutta. Grepet med å legge seg litt mer bakpå til fordel for «festmusikken» har resultert i låter som Stugureint, Eit gøtt gamalt frieri, I grenseland og Historisk – albumets fire første låter som uten tvil er noe av det aller beste Staut har leve
Staut er ute med sitt tredje album siden debuten i 2010. Fart og humør er én ting. Suveren spelling på akustiske instrumenter en annen. En tredje: Originale tekster på hjemlig valdresdialekt, langt over gjennomsnittet. Tangentmann Ørnulf J. Dyve blir en større og større låtskriver. Fullt kjør veksler med stille vemod. Humoristiske skildringer veksler med kjærlighetens alvor og plager, vuggende vals veksler med drivende folkrock. Høyt nivå, tvers igjennom. GEIR HOVENSJØ
Staut er blitt ennå mer tydelige og har en meget sterk identitet. Det er nerve i studioproduksjonen på "Stugureint". Atle Bredal, Nrk P1.
Jon Solberg og Ni Liv-gjengen gir straks ut en cd/dvd med noen konsertopptak. Det er en livlig greie.
Ove Støylen, G. Thomas og Arly Karlsen, har alle lang og solid fartstid som reisende i countrymusikk
The European Highwaymen ligger på 16 plass i sin andre uke på VG-lista med debutalbumet "Spinning"
G. Thomas, Ove Støylen og Arly Karlsen kan nemlig sakene.
Når det avstutter med sangen "Who`s gonna fill their shoes" som handler om hvem som skal fylle skoene etter Elvis, Johnny, Jerry Lee og Hank, så høres det nesten så bra ut at skoene fylles av The European Highwaymen. Av Ove, Gunnar og Arly.
De kommer som perler på den berømte snora: «Himmelvogna», «Bandidos i det fri», «Kommer tid, kommer råd», «Soho» og flere andre godiser fra herr Granlunds karriere.
Familien Akselsens avslutter året på 2. plass med sitt kritikerroste julealbum "Blå juleglede" i sin tredje uke på VG-lista. Albumet har fått 6 X terningkast 6, og et titalls 5`re i landets aviser og kritikerne har kåret "Blå juleglede" til årets julealbum.
Ualminnelig god i alle ledd.
Dette er Guren på sitt beste.
Dette er albumet man bør høre på mens man venter på julen. Disse sangene gir rom og tid for ettertanke. Sangene får tankene i gang og julestemningen kan kjennes på hele kroppen. Disse sangene representerer det som er viktig å ikke glemme i julen, og minner oss på hva julen handler om
Hvert år overøses vi av resirkulert julemusikk i alle varianter, og det tar ikke lang tid før en musikalsk metthetsfølelse blir påtrengende. Glatt staffasje og påtrengende hyggefaktor kamufleres som noe ektefølt og oppriktig. Derfor er det desto mer gledelig å anbefale taterfamilien Akselsens nye juleplate.
Du trenger ikke flere juleplater enn denne.
.
Det er nærheten til folkemusikken som er med på å gjøre Anne Karin Kaasas «Eg såg deg» til en av årets sentrale juleplater.
Dette er akkurat slik det skal være til jul.
Når Veronica synger «Mitt hjerte alltid vanker» med styrke og inderlighet, er det fritt for klissete sukker og påtatt sødme.
Har du hørt bluegrass-låta «Deilig er den himmel blå»? Eller countryvalsen «Låt mig tända ett ljus», voggesangen som Mozart og Gotter skrev på 1700-tallet (Schlafe mein Prinzchen)? Eller Vreeswijks samlivsdrama «Josef och Maria» med happy ending?
Bra!
Hvis resten holder samme nivå, kan du alt glede deg til neste jul.
Sterke, vare tekstar og melodiar som rett som det er minner oss om den folkemusikalske klangbotnen. Det er inntrykket av Anne Karin Kaasa si nye plate som også er å rekne som ei joleplate med innslag av både nytt og gammalt som høyrer høgtida til.
Hennes nydelige, oppriktige sang trollbinder, og følges av smakfull og klisjéfri spilling.
Kaasa synger vakkert,med innlevelse. «Eg såg deg» blinker seg ut som en stjerne i tåken av julealbum.
.
Anne Karin Kaasa med solide røtter i folkemusikken og vel kjent for sin klare, varme og uttrykksfulle stemme er nå ute med en ny plate med navnet «Eg såg deg».
Det er alltid ekte når Elias Akselsen gir ut plate. Ikke bare innholdet (ordene), men også måten materialet presenteres på.
Da Norsk Viseforum sendte meg CD’en «Blå Juleglede» med familien Akselsen og jeg skulle skrive min omtale, var jeg veldig glad for at jeg i noen år var så heldig å bli noe kjent med denne folkegruppen slik at deler av det historiske og musikalske bakteppet var kjent.
SOLID JULEPLATE: – En meningsfull og sterk utgivelse, sier vår anmelder om Anne Karin Kaasas «Eg såg deg».
Familien Akselsen byr antakelig på den mest originale, stemningsfulle og rørende juleplaten som er gitt ut i Norge på veldig lenge.
Aller inderligst synger Anne Karin Kaasa når hun er tett på sitt folkemusikalske opphav.
Dette høres ut som årets beste juleplate.
Taterfamilien Akselsen overrasker med uvante julesanger og tøffe arrangementer.
Anna Karin Kaasa klarer å balansere det høytidsstemte uten å falle i grøfta for overivrig inderlighet.
Anne Karin Kaasa har laget en varm jule-CD, i folkemusikkens tegn.
Skal du ha en juleplate i år, skal du ha denne.
Familien Akselsen- far Elias, sønnen Stig og døtrene Veronica og Kristine- står frem som årets juleplatevinnere, ifølge VGs anmeldere.
«Blå juleglede» er et ujålete album som favner alt fra vemod og smerte til høytid og sprudlende julefest.
Ni år etter juleplata "Her kommer dine arme små" har Norges mest kjente tatersanger vært i studio med døtrene Veronica og Alice Kristine og sønnen Stig.
Trond Granlund i toppform sammen med et tett og fint band blir sjelden feil.
Han gir seg ikke, gamlingen. Og det er ingen grunn til det. Trond Granlund blir bare tøffere og røffere.
Noe mer jordnært og ekte enn Trond Granlund skal du leite lenge etter. Og denne plata viser at han stortrives som liveartist.
Granlund og bandet hans i fortreffelig form, og har gjordt sangene enda sterkere enn de først var.
Holm har skapt et fantastisk popalbum, som vekselvis er gripende og sårt, kraftfullt og mektig. Komposisjonen er et frisk pust, og tekstarbeidet er i en klasse for seg selv.
Kombinasjonen Holm og Rønning er et lite underverk.
Askil Holm er noe mer enn en trønderrocker, han er også en historieforteller med et tydelig samfunnsengasjement.
Askil synger nå på norsk. Det er et småskummelt valg som han kommer godt ifra. Det kler ham.
Askil Holm får det mer personlig pregede stoffet til å berøre. «Ei ny tid» er det beste Askil Holm har gjort.
Det er jordnært og ekte, men de beste låtene har samtidig masse elementer som åpner og vinner seg over tid, selv når den umiddelbare appellen ikke er like tydelig.
Lomsks Lars Bakke er fortsatt en visemaker av de sjeldne.
Stemmen er persjonlig og han mener det han synger og det er en rød tråd på albumet "Blå song" Musikkprodusent Atle Bredal, NRK P1
Et flott band som finner stemningene i Odd- Erik Lothes sanger, samt fine bidrag fra gjestemusikerne gjør dette til et musikalsk landskap som det er lett å kjenne seg igjen i.
Breddfull av integritet og med det for øye å skrive gode sanger som forteller en historie. Med låter som Om eg svik, Draumejente, Blått blod, Arme kokk og Maria viser hvilket godt og stabilt band LoMsk er.
På Live! 30 år med LoMsk, får vi også konserten på DVD, og det gir en ytterligere bekreftelse på bandets evne til å kommunisere med publikum, ut over den høyst merkbare hørbare responsen på CD-en.
ODD-ERIK LOTHE HAR døypt sitt første soloalbum Blå song. Du brukar neppe lang tid på forstå kvifor. Her er mykje melankoli, ein del anger og bakrus og litt sårt vemod. Alt presentert på ein så delikat måte at heile denne plata er eit einaste langt løft. For sjela meir enn kroppen, kanskje – men likevel.
Et album som du garantert kommer til å høre spor fra på en nært forestående P1-sending.
Odd-Erik Lothes første soloplate treffer med «Nordfjordnatt».
Sjangermessig har sangene rot i den nordiske visetradisjonen, men har fått farge av både jazz, blues, 60/70- tallspop og folkemusikk fra inn- og utland. Tekstlig er dette et modent album fra en låtskriver som har levd lenge nok til å gi plass til både tvilen og tryggheten i den mangefasetterte kjærligheten.
I tre tiår har bandet med Lars Bakke i spissen vært av de fremste forkjemperne for musikk på norsk, med en fot i rock, en i folkemusikk.
Det er ikkje uvanleg at folk som har vore i same bransje i 30 år. får Norges Vels medalje. Folkrockbandet LoMsk feirar sin første mannsalder med å gje ut jubileums-CD. Og tenkje attende på då dei var hos Gunvor Hals og Tande P i beste sendetid på NRK.
Albumet "La lyset stå på" har ligget 13 uker på VG-lista Topp 40 album med 14 plass som beste plasering. Topp 30 album Norsk har albumet 5 plass som beste plasering.
Staut har ligget 14 uker på VG-lista Topp 40 med albumet "Eigarlaus" med 2 plass som beste plasering. På Topp 30 album Norsk har albumet 28 uker med 1 plass som beste plasering.
.
Elegant fra Norges mest tilbakelent følsomme romantiker.
Du vet hva du får når du setter på en plate med Guren Hagen.Det ligger klanger fra både svensk og irsk folkemusikk bak Hagens fine, varme stemme på «La lyset stå på».
Gripende tungsinn.
Flott samling sanger fra en som vet hva som skal til.
Han er en låtsnekker av rang, og på sitt beste og skarpeste er han på Prøysen-nivå hva tekster angår.
Han fortsetter å bære arven videre etter ikke minst Vidar Sandbeck og Alf Prøysen. Men han er ingen kopi; Guren Hagen har skapt sin egen plattform.
Det kan dirre av ømhet i låtene hans, samtidig som det er noe gjennomlevd og forsont ved stemningene som risses opp.
Her er mykje fine songar.
Fin forsmak på Holms første norskspråkelige album.
Staut var gjester hos Thomas og Harald i Senkveld fredag 24 februar og spillte «Slepp me inn» fra deres siste album «Eigarlaus»
Grammofon AS har overtatt det kredible plateselskapet Via Music som har artister som bl.a. Elias Akselsen og Erik Bye i sin portofølge
Fredag 3 februar 2012 sendte NRK P1 "Radio Rock" livekonsert med LoMsk fra Vågå Kulturhus innspilt 11 januar 2012.
Staut album «Eigarlaus» lå 4 uke på VG-lista Topp 40 album i 2011 med 2 plass som beste plassering. Albumets første single «Slepp me inn» lå 13 uker på NRK P1 A-liste. Single nummer to «Tomfat» er A-listet på NRK P1 fra 23-01-2012 samme dag starter en omfattende TV2 kampanje på albumet.
Von fra Gudbrandsdalen vakte oppsikt med sitt selvtitulerte debutalbum og følger opp med en ny dose countrybasert rock.
En helt unik artist
Rock og viser på dialekt tar vi gjerne imot mer av, og seks mann sterke Staut er solid plantet i Valdres.
Et oppstemt og sjarmerende album med 12 barske, men også myke låter.
En fin og velkomponert plate. Sjeldent jeg sliter med at jeg har for mange låter jeg vil ha med, slik var det denne gangen. Staut leverer varene og følger opp debuten på et formidabelt vis. Dette er en knallfin plate med flere lag og du har både alvor og fest i fin ballanse. Finn Ulrik Berntsen Musikkprodusent NRK
Staut rocket opp folkemusikken til et fyrverkeri som vil live opp selv den traurigste fest.
Eg var ikkje udelt begeistra for debutplata til heidalsbandet Von. På oppfølgjaren ”Mange veigje” derimot, stemmer det aller, aller meste.
Staut fra Valdres solgte 10000 eksemplarer av sitt sjøltitulerte kritikerroste debutalbum.
Noen tror visst fortsatt at Staut er et slags bygdeband for enkle sjeler. Befinner du deg forsatt i villfarelsen, skal du høre på albumet «Eigarlaus»
De koser med fele og banjo, og frontmann Jon Solberg viser seg som en mester med ord som bruker dialekta for hva den er verdt.
Et stemningsfullt og nydelig album fra en av norsk musikks mest benyttede bakmenn.
På Eigarlaus er glimtet i øyet aldri langt unna, og de vist hvilke gode instrumentalister de er også.
Albumet har et herlig live-preg, og på lokalet må Von være en drøm å oppleve.
De staute karer fra Valdres våger noe, og kan det meste. Bandet har alle kvaliteter inne; de spiller strøkent og dyktig på feler, gitarer og alt annet med strenger, men samtidig «fyrverkersk» pågående og uvørent. Melodiene sitter, og tekstene fra låtskriver Ørnulf Juvkam Dyve ligger flere nivåer over det meste som presteres her til lands.
Engasjerende og artig når Tysland gjør det han kan aller best: Å lage fest.
Lydbildet er om mulig enda mer sprelsk og levende denne gangen. Spillegleden strutter av sekstetten, og sjelden har et norsk band maktet å inkorporere folkemusikken - med strek under den norske, men også den amerikanske -like naturlig inn i pop og rock som det Staut gjør her
12 smekre sanger, fulle av fin strengemusikk.
Det oser trygghet og fandenivoldsk spilleglede av bandet Von.
Von har levert eit heilt produkt og tidvis heilt glimrande.
Knut Hems nye «Almost on My Own» burde varme både sjel og hjerterøtter med egenkomponerte instrumentallåter.
Gudbrandsdølene i Von viser at det lovende førstealbumet fra i fjor ikke var noe blaff.
Rolige «Åt de» er platas beste innslag, med vakker melodi og kjærlig tekst, og mange av låtene har lett fengende refreng.
Von har bygd seg opp et solid konsertrykte. Det vitner om at sekstetten er dyktige og drevne musikere.
Det er blitt en sober og sterk utgivelse. I skjæringspunktet folk, pop og country.
Monika Nordli har en særegen stemme. Jo mer jeg hører på henne, desto mer liker jeg både den og musikkuttrykket. Bra håndverk!
Nordli er sterk nok i seg selv.
Monika Nordli fra Nissedal i Telemark har gjort det eneste riktige ved å gå fra engelske tekster på de foregående platene, til sin egen vakre dialekt på denne tredjeplata.
Monika Nordli fra Nissedal tar nytt fotfeste. Hun synger på sin egen dialekt fra Treungen. Det er et klokt og interessant valg.
Akustiske instrumenter, koring og et kontrollert og smakfullt lydbilde. Spesiels er det verd å merke seg «Skammens stein»
Dette er blitt et album det rett og slett er godt å lytte til.
For de fleste i dette landet fungerer det best å synge på norsk. Slik er det også med Monika Nordli.
Det er ikke hver dag man hører slike debutanter.
Det passer bra at Grete Storbæk Eriksens ferske album bærer tittelen «Juninatt», selv om det ble utgitt i slutten av mai. Det er en vakker meny, men uttrykket kunne kanskje vært hakket mer spenstig.
Deilig møte på gamle Svinesundsbron
Trysilkvinnen Grete Storbæk Eriksen følger opp den bemerkelsesverdig sterke debuten To roser (2007) med Juninatt, som er nok en lys og åpen vandring på stier i vise-jazz-landskapet.
Sjuende Far i Huset sin nye plate er som et trivelig gjensyn med en venn
Denne typen tidløs, ujålete musikk kan vi aldri få nok av.
Det vanskelige andrealbumet til Grete Storbæk Eriksen tror jeg ikke har vært så vanskelig alikevell.
Stemningsfullt. Et albumet som står støtt.
Hun får til det hun vil, nemlig å formidle sine tekster og melodier på ektefølt og direkte måte.
7/10 av NRK P1s musikkprodusent Atle Bredal
Går det an å mikse lyrikk fra Halldis Moren Vesaas og Einar Skjæraasen med jazzaktig musikk? Ja visst, tryslingen Grete Storbæk Eriksen beviser at det er fullt mulig, bare det gjøres med nennsom hånd.
Musikalsk egenart og utilslørte spilleglede.
Verdalsbandet Sjuende far i huset dropper fela fra debuten «Bestemor», men lover fortsatt folkelig fest med andreplata «Gravøl og dans».
Hun har mye å fare med, Karianne Arntzen.
Se SJUENDE FAR i huset studiodokumentar fra innspillingen av «Gravøl & dans».
Steinar Albrigtsen løfter opp Jim Croce, et strålende sammarbeide. Albumet står til en glimrende 8`er Atle Bredal, musikkprodusent NRK.
For å vise hvor bra det låter på norsk.
Over 1000 hilste Von velkommen på scenen på Rockefeller i Oslo lørdag kveld.
Av og til kommer man over en artist eller et band som treffer en nerve. En kjemisk match der tekst og melodier smetter på plass i bevisstheten, som et velsmurt kjede. Han har lyktes med å sette oss på sporet av noe særegent, noe som forsvant i en flyulykke i 73.
Med 14 nordnorske gjendiktninger av den amerikanske folkrockeren Jim Croce' sanger, gjør han endelig det han passer aller best til.
Gjennom hele artistkarrieren har Steinar Albrigtsen uttrykt seg på engelsk. Når den norske kongen av de rolige countryballadene nå plutselig begynner å synge på norsk, er det all mulig grunn til å sperre øyne og ører opp
Det er blitt en vakker og verdig hyllest med behagelig melankolsk country-feeling.
Dette var lunt og solid materiale som lar seg spille om igjen og om igjen.
Nå har Steinar Albrigtsen oversatt 14 av sangene hans til norsk.
Dette er faktisk Steinar Albrigtsens beste siden debuten «Alone Too Long» i 1990
Sant å si er det vidunderlig å høre at en artist våger å holde på sin stil. Riktig en godtbit av ei plate
Steinar Albrigtsen debuterte på VG-lista Topp 40 album i uke 5 med «Bilda fra ei anna tid» som # 32 og har ligget 4 uker på Topp 30 album norsk med #13 som beste plasering.
Staut har ligget 10 uker på VG-lista med 9 plass (uke 5) som beste plasering for debutalbumet «Staut». VG-listen topp 30 album norsk er det 16 uker så langt på lista med en 4 plass som beste plasering.
Steinar Albrigtsen er en flott vokalist som gjør seg på morsmålet er det ingen tvil om.
Det er rent og pent, respektfullt og proft gjort.
Steinar Albrigtsen tolker Jim Groce på en utmerket måte. Dette er et album å bli glad i
Den korte og fine «Torsdag» er bare et av mange høydepunkt på en sterk utgivelse.
Gode gjendiktninger på solid hyllest til amerikansk trubadur flere burde hørt på. Det engelske uttrykket «labour of love» kler denne plata.
Steinar Albrigtsen skaper en varm, fin og intim stemning. Dette er hans første plate på norsk, og fortsett med det!.
Steinar Albrigtsen har oversatt og gjendiktet 14 av amerikanerens tidløse sanger til nordnorsk. Lydbildet ligger tett opptil originalen, velklingende spilt folk/country og Albrigtsen synger sobert og behersket, uten geberder med en melankolsk undertone.
Stor TV-kampanje på det kritikerroste albumet til Staut på TV2 uke 3-4
Duetten med Britt-Synnøve Johansen i tittellåta er vakker. De to utøverne har stemmer som matcher hverandre og i dette tilfellet er resultatet svært vellykket
Hans tekster om livets sorger og gleder gir ærlige og oppriktige skildringer av det som betyr noe.
Rogalendingen Torolf Nordbø er ikke av de aller best kjente visesangerne her til lands. På egne kanter er han imidlertid et bra navn. Også de mest interesserte i andre deler av landet, har merket seg ham.
«Norbø ber oss gripe dagen, og ikke gå med ryggen inn i framtiden»
Torolf Nordbø har lagd en plate som vil leve lenge. Torolf synger rett og slett bra, med en trygghet i stemmen og et skikkelig a-lag med seg i studio.
Tydelig at musikken skal være med å understreke tekstene og at ordene på denne platen er viktig. Produsenten og musikerne bruker lyder som kler melodiene og instrumentene for å krydre stemningene. Atle Bredal, musikkprodusent NRK.
Det kan være skremmende for en klovn å kaste masken. Men Torolf Nordbø prøver likevel.
Terje Nilsen med Bobø Sinfonietta debuterte på VG-lista med 51 plass (uke47) med debutalbumet «Møte». VG-listen topp 30 album norsk ble det en 29 plass.
Til tider litt glatt, men ypperlig når Nilsen gis anledning til å lodde dypet i sin grumsete røst.
Terje Nilsen har rendyrket sin lett rustne stil lenge. Nå har han med god hjelp pusset opp både viser og framføring og arrangement, og det er vellykket.
Et helt symfoniorkester kunne kvalt Nilsens vare viser, mens sinfoniettaen gir dem mer spenst og leven enn et lite kammerorkester kan.
«Møte» skal den hete. Plata som Terje Nilsen, Bodø Sinfonietta og Sverre Joner har jobbet med i sommer.
De som har hørt på bergensbandet Aftenlandet, vil dra kjensel på Astid Kloster som frontfiguren i bandet med den karakteristiske stemmen. For ett par år siden slapp hun soloplaten Spor. Hun står fjellstøtt også på egne ben, ingen tvil om det.
Bra saker!
En ganske overbevisende debut.
Bandet synger på morsmålet, og melodiene er knakende fine og har en slik mykhet i tonene at man bare er nødt til å nynne med.
Som skapt for NRKs Country Jukeboks en fredag klokken 02.00.
Folkrock er det kommet mye av i den norske musikkfloraen de senere åra. Et av de siste skudd er Valdres-gruppa Staut, som debuterte for en stund siden med et knallalbum, bestående av tolv særdeles freske låter.
Godt voksne Von fra Heidal i Gudbrandsdalen albumdebuterer på imponerende måte, med sterk, rocka country bak jordnære tekster på hjemlig dialekt. Alt er selvskrevet, og best lyder bandet når de kjører fort og hardt. De kan spille, kjenner knepene, og vokalen holder godt både i solo og tett flerstemt. Ikke alle låtene er like sterke, men de beste river deg skikkelig med. Geir Hovensjø
Von debuterte på VG-lista med 15 plass (uke25) med debutalbumet «VON». VG-listen topp 30 album norsk ble det en 5 plass.
Von behersker sjangeren til fingerspissende. Tekstene på Heidalsdialekt er et lykkelig valg og det hele faller godt på plass når du setter på plata. Gode melodier og melodiøst, dette kommer til å fungere kjempebra på konsert. Voksne debutanter som gir oss et helstøpt album, dette er bygdecountry på Heidalsdialek. En sterk 7`er, Atle Bredal musikkprodusent NRK.
Visst er det veldig mye bra. Von er inkluderende og folkelige. Det de gjør, gjør de stødig, men også løse i snippen.
Gutta i folkpopbandet Staut, med Tom Jonli fra Drammen på trommer er virkelig på vei opp og fram. Fredag 18 juni spiller de på Berger.
Lørdag var det stor platefest på Otta der det lokale bandet VON presenterte sin nye plate med samme navn.
Plata fortjener å bli spilt og lyttet til fra første til siste låt, om og om igjen. Dette er ei plate som sitter og som vil holde seg godt i mange år framover.
Valdresbandet Staut spiller, etter eget utsagn, en blanding av folkemusikk, pop og rock med tekster på sin egen dialekt
Staut har føttene godt planta i bygdekulturenlere med gode, fengende låter.
Bandet Staut fra Valdes har pen suksess med sitt selvtitulerte debutalbum.
Bandet står fram med en egen identitet.
Det er grunn til ønske Staut hjertelig velkommen i den norskspråklige bandfloraen. Tekstene er gode og frodige.
De gjør det enkelt når det skal være følsomt, og de hiver på køl når det skal danses.
Sterke melodier med allsangpotensiale, en flott og høyreist 7`er Atle Bredal, musikkprodusent NRK.
Albumets beste spor er utvilsomt «Elle melle, papirboblepeng», her ikler bandet seg bluegrassfrakken, og leverer varene til 20 i stil.
Riktig en godbit. En herlig blanding av folkemusikk, pop og rock.
Staut avslører et overskudd og en oppfinnsomhet som gjør det spennende å følge dem fremover.
Staut spiller «Vallersbrur» på «God morgen Norge»
Man skulle kanskje tro at irske melodier i norsk drakt, kanskje ikke fungerer så godt, men Kaasas nydelige sopranstemme og tradisjonell, språkmektig nynorsk, gjør seg fint på plata.
Her er det stemmen og ordene som bærer, og det er bra.
STAUT toppet NRK Hedmark og Opplands Topp 8 liste med låta «Vallersbrur» i 11 av 12 mulige uker.
Anne Karin Kaasa har gjort en interessant vri på sitt album «Spor i landskap»
Tekstene er skarpt tilhogde og lyriske, ikke mye å utsette på framføringen.
"De tolv låtene på Spor i Landskap blir fremført på en så stilsikker og lekker måte, at det bare er å nikke, bukke og takke ja. Hun deler sin musikkkunskap med oss, og skaper en lytteropplevelse som setter dype spor.
Nesten 17 år er gått siden forrige gang Anne Karin Kaasa (43) ga ut soloplate. Nå trår hun varlig inn i irsk musikktradisjon med cd-en «Spor i landskap».
FRISK SOM EN FJELLBEKK: Anne Karin Kaasa fra Bygland i Setesdal har en av de vakreste og mest klokkeklare stemmene i norsk folkemusikk og visesang. Denne gang har hun valgt ut et knippe irske låter som hun sammen med Ragnar Kaasa har oversatt til norsk, både direkte og mer fritt. Det handler om å våge å drømme, de viktige verdiene, kjærlighet, og undring. Løftet fram av mandolin, pedal steelgitar, piano, fele, trekkspill, nøkkelharpe og fløyter - men først og fremst en stemme som er fr
OSLO: Valdre-bandet Staut møtte sine egne da de fylte jazzklubben Herr Nilsen mandag kveld. Og Staut kvitterte med stor spilleglede.
Anne Karin Kaasa fra Bygland viser med plate «Spor i landskap» ei røyst av dei sjeldne. Med seg har ho framifrå musikarar, som gjev irske songar omsett til norsk nytt liv og innhald i flott samspel med vokalen.
Tradisjonelle irske folkesanger med tekster flott gjendiktet til nynorsk av henne og Ragnar Kaasa.
Et knippe tradisjonelle sanger fra Irland med et akustisk åpent lydbilde. Særdeles heldig med produksjonen og tilgjengeliggjør denne musikken på en helt annen måte. Også de at det er oversatt til norsk gjør at den snakker mye tydligere til oss her hjemme. Atle Bredal, Musikkprodusent NRK
«Pelle går i vannet» har lettfattelige tekster og muntre og fikse melodier som er lett å henge med på for den unge Pelle-fansen.
8. januar er det norgespremière på filmen «Pelle Politibil går i vannet». CD-en til filmen er laget av tre notoddenkarer.
Musikalitet som føles god og der følelsene kommer godt gjennom og gir «One size fits all» den ekte følelsen.
ÅRETS BESTE FOLK/VISER Nr.2 LoMsk «Lavrans datter» ÅRETS BESTE KRISTENMUSIKK Nr.3 Gunstein Draugedalen «Ver ikkje redd» ÅRETS 20 BESTE FRA NORGE Nr.20 Margit Bakken «On the other side»
Gunstein Draugedalen fra Kviteseid tar oss denne gang i sin musikalske favn og sier: «Ver ikkje redd». Og det føles på en måte trygt når den store barytonstemmen kommer ut av høyttaleren.
Trygve Bjerkrheim hevdet en gang at Gunstein Draugedalens tonsetting og stemme ga diktene hans «vinger». Her flyr de høyt og fritt, med kurs mot himmelen, men med jordelivet fremdeles i sikte.
9. januar 2010 er det premiere på animasjonsfilmen «Pelle Politibil går i vannet».
Guren Hagen er innstilt til Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2009.
Denne plata skal jeg spille mange, mange ganger.
Et klart høydepunkt er den vakre Lov med Helene Bøksle som gjestevokalist.
Dette kan vokalist og tekstforfatter Lars Bakke ut i fingerspissene.
På sporet, «Lov», der Helen Bøksle gir stemme til unge Kristin, er Lomsk på sitt aller beste, der melodien pakker inn en historie som fremføres med formidabel overbevisning og tilstedeværelse.
Lomsk er blitt et institusjon i Musikk-Norge i en sjanger der pop og rock møter norske folketoner.
Samspillet er glitrende, her freses det på, selvsikkert og naturlig, enten det er pent og poetisk eller hardt og tøft
Samspillet er glitrende, her freses det på, selvsikkert og naturlig, enten det er pent og poetisk eller hardt og tøft.
Uke 35 gikk «Lavrans dotter» inn på 23 plass på VG-lista Topp 30 album norsk.
SYV MENN-OG EN LAVRANSDATTER. KORT SAGT, FOLKROCKBANDET LOMSK SIN NYE PLATE
De har slitt støvlene sine i en bluesby, men de høres snarere ut som om de har vokst opp nær Austins gater i Texas.
LoMsk har fått med Helene Bøksle på sin nye plate «Lavrans dotter». VG møter artistene på den idylliske gården Jørungard i Sel kommune.
300 møtte fram for å høyre Lomsk sleppe ny plåte på Jørundgard i går kveld. Ein superduett festa seg mellom øyregangane…
De holder seg fint til tradisjonen i sin sjanger, countryrock med vekt på country- og viser fram mange vakre og ofte stillfarne detaljer her, mens Willie Nelson og arven etter han mange steder vaker i bakgrunnen.
Fem år har gått siden The Boots Band ga ut første skiva som nå har solgt 6000 eksemplarer. Til lørdag kommer oppfølgeren.
Fallhøgda er stor, men vi hoppar nå berre etter oss sjølve da, seier Endre Skjåk med ein skjelmsk smil
Vokalisten flytter seg uanstrengt mellom blues, amerikana og country, lydbildet er godt, og stemmen hennes er røff, følsom og fyldig. Særlig svinger det av den rå «Treat her like a lady». «Don't leave me alone» og «Dark room» er følsomme perler.
Det er bare å slå fast at det norske musikkmiljøet har fått en ny stor stemme å glede seg over.
Dette er en svært etterlengtet debut, og den innfrir som årets soleklare vokale høydepunkt innen blues, soul og country som er den brede palletten Margit maler med. Med en stemme som er groovy, passe frekk og rik på følelser treffer Margit Bakken deg med en sjelden overbevisning.
Margit innehar en kraftfull og cool stemme. Med stor feeling. Margit Bakken er garantert en dame vi får høre mer om/av i fremtiden.
En delvis sjangerkryssende plate, men det er naturlig nok folk og blues som er den bærende formidlingsformen.
En stemmeprakt, myndighet og følelse for de blå røttene som er imponerende.
Med Margit Bakkens debut, har Telemark fått nok en sterk plateartist å skilte med.
Margit Bakken synger som en gud. Det formelig gjaller i veggene når hun setter i gang med sin uttrykksfulle blues.
Så lett, naturlig og silkemykt gjør hun dette - samt et par nydelige soulnumre - at Margit Bakken trygt kan trenge dypere ned til denne delen av røttene neste gang.For vi vil gjerne høre henne igjen
Margit Bakken gjør akkurat det hun vil på sin debutplate, og godt er det. «On the other side» er nemlig blitt en debutplate som det står respekt av og som garantert vil gi Margit Bakken et velfortjent løft i karrieren.
Margit Bakken er så klar og myndig i sangmåten at en skulle tro det var hennes omtrent åttende album.
Margit topper det lokale platebarometeret med sitt debutalbum «On the other side»
På «On the other side» overbeviser hun med sine egne sanger. Potensiale har vi ant, likevel er vi en smule overrasket over hvor bra gjennomført dette er
Konserten med Margit Bakken ble en strålende, flott musikalsk opplevelse.
Alle de 400 plassene i Notodden kino var opptatt og utsolgt på forhånd. Det var neppe noen som gikk skuffet hjem fra konserten med Margit Bakken – i tillegg til å vise sin musikalske dyktighet og vidde, får hun god kontakt med publikum – kanskje fordi hun så til de grader er seg selv på scenen.
Det har vært så lenge til, men nå er det jo like før. Jo da, jeg kjenner det kribler litt ekstra i magen nå.
«Maybe what you ned» er et comeback, som markerer damens talent. Sitter som støpt.
Jeg håper mine tekster gir folk noe, sier Margit Bakken. Hun har stått på scenen siden åtteårsalderen og har medvirket i mang et bandprosjekt. I en alder av 42 år solodebuterer hun med egne låter.
Bakken er kjent som en av kvinnene i forestillingen «Damer i bluesen», sammen med Rita Engedal, men hun har også opptrådd med Notodden Blues Band.
Platens største overraskelse er «Promise», en sukkersøt ballade med et refreng som bare klistrer seg fast. Så enkelt, men så effektfullt.
Mange har ventet på et soloalbum fra Margit Bakken. Det kommer, det kom da hun var «kommet på den andre siden». – Jeg har vært med i mange år nå. Jo, mange har spurt. Men jeg vet sjøl når jeg er klar. Det må være naturlig og jeg må ha noe å formidle, sier Margit Bakken.
Det er den trampende bluesfoten som får fart på seg når Svensen åpner med Simones ”Nobody’s Fault But Mine”, godt kompet av et hest munnspill.
Sogndal møtte Rendalen da bygda tok over det litt mer urbane Kolbotn torsdag. Olav Stedje og Guren Hagen lagde jovial visestemning.
Uten store fakter formidler hun med varme og styrke. Formen er kjent, men Svensen evner å fylle den med sjel.
Da faren døde og samboerskapet sprakk, raste mye sammen for Grethe Svensen.
Grethe Svensen synger popsoul med lekkert akkopagnement på sin nye soloplate «Maybe What You Need»
For meg har rendølen Guren Hagen (50) lenge vært en av landets fineste visesangere. Prøysenprisen innkasserte han allerede i 2001, mens Dialektprise for sin bruk av Rendalsdialekten i sang og tale fikk han i fjor.
Visesangeren i bandmodus fungerer godt, selv om det ikke er å underslå at han gjør seg aller best når han demper lyden rundt seg og går mer stille og enkelt til verks.
Guren Hagen fortsetter å dyrke den gode visen. Snart slår nok rendalenartisten virkelig ut i full blomst.
Tekstene er gode, melodiene er vakre, og sammen med de delikate arrangementene fremstår «Takke meg tel» som et trivelig og koselig album.
Guren Hagen står igjen fram som en av landets mest kvalitetsbeviste, folkelige og inkluderende visekunstnere.
Guren Hagen går sine egne veier når det gjelder visekomposisjon, og tilfører visesangen nye elementer
Han har funnet sin umiskjennelige stil, som kjennetegnes med treffsikre tekster på dialekt, klar tekstuttale og gode melodier som kler innholdet.
50 år som menneske og 25 år som artist - rendøl Guren Hagen feirer med nytt album, som jeg synes viser mange positive sider. For visesangere skal tekstene bety mye, og det finnes ikke tvil om at han har noe viktig på hjertet.
Bedre tradisjonelle visealbum er det ikke mange som utgir i dette landet.
Tekstene er gode, melodiene er vakre, og sammen med de delikate arrangementene framstår «Takke meg tel» som et trivelig og koselig album.
Resultatet er en sterk og ektefølt plate, som fortjener å nå ut til et stort publikum.
Det kunne ikke ende med annet enn trampeklapp og stående applaus, da Guren Hagen hadde turneåpning i Elverum i går.
Med tekster om stort og smått i livet, humor og musikalske kjærlighetsdoser, ga Guren Hagen en bit av hjertet sitt til publikum.
15.01 Kulturhuset Elvarheim, Elverum 16.01 Folkets hus, Strømmen 17.01 Finnskogen Kro 21.01 Rudi gard, Sør-Fron 22.01 Bærum Kulturhus 23.01 Herredshuset, Jessheim 24.01 Kulturkafeen Nes 25.01 Prøysenhuset, Rudshøgda 29.01 Hamar 06.02 Tynset Kulturhus 20.02 Furutangen, Nord 11.03 Rådhusteatret, Kongsvinger 02.05 Anjazz, Hamar 14.05 Olavsgård, Skedsmo 07.07 Øvre Rendal Kirk 18.07 Skåtøy Vise og poesi- festival
Rita Engedalen ble nominert til Spellemann 2008 i klassen blues med albumet «The tree still standing» Grammofon gratulerer.
Kristin Skaare «Var» ble nr.2 i Dagsavisens kåring over årets jazzalbum bare slått av Radka Toneff «Butterfly». Vi gratulerer.
Å forelske seg i en enkel melodistrofe skjer bare en sjelden gang. Som i åpningen på Miles Davis «Kind of blue» albumet. På Kristin Skaares nye plate er det den første i åpnings-salmen «Jag kan icke rakna dem alla» som setter meg ut. Vakrere pianospill er det nesten ikke mulig å finne, kanskje med unntak av en og annen «vridning» fra Keith Jarretts «The Køln Concert».
Dette er luftig, klangfult instrumentalmusikk
Alene i Jakobkirken i Oslo søkte Kristin Skaare til kilden i salmer og andre åndelige sanger. Det ble en renselse.
This will certainly be a contender for another Norwegian Grammy Award.
Svein Tang Wa inn på VG-lista Norsk på 29 plass med albumet «Toffa» i sin tredje uke (45- 47)
«Toffa» kombinerer det beste fra to verdener: Roalkvams kristenradikale samholdstanke og Tang Was udefinerbare og livsbejaende galskap.
VAR er uten tvil et veldig vakkert og melodiøst album.
«Jag kan icke räkna dom alla» er ein svensk klassikar blant salmar. Som liten trudde Kristin Skaare det handla om matematikk. Det er den første songen på den vakraste plata denne hausten.
Kristin Skaare er en musikant de aller fleste har hørt – uten at de kanskje vet det. Med «Var» forteller hun oss hvilken enorm stemme hun har.
«Var» er tittelen, og musikken er følgelig varsom og vakker.
«Var» er tittelen, og musikken er følgelig varsom og vakker.
Tasta-gutten Toffa er tilbake. Denne gang på CD. Dermed kan alle som har slitt ut LP-en fra 1980, endelig høre melodiene uten hakk.
Spellemannprisvinner i blueskategorien Rita Engedalen tar sin hillcountry-blues fra Missisippis bredder til mange andre steder når hennes nye album «The tree still standing» nå er ute.
Tang Wa synger drivende godt og riktig, og stavangerdialekten er og blir vidunderlig sangbar. Musikken er så fin at du nesten ikke legger merke til den, her støtter alt opp om hverandre, sang, musikk og tekster i en tidløs helhet. «Toffa» det mest gripende ekte jeg har hørt på lenge.
Tang Wa synger drivende godt og riktig, og stavangerdialekten er og blir vidunderlig sangbar. Musikken er så fin at du nesten ikke legger merke til den, her støtter alt opp om hverandre, sang, musikk og tekster i en tidløs helhet. «Toffa» det mest gripende ekte jeg har hørt på lenge.
Monika Nordli (30) er utstyrt med en flott stemme som minner om både Nanci Griffith og Alison Krauss.
6. oktober sleppte Monika Nordli frå Treungen sitt andre album. Dagen etter var stemma borte. Nå er polyppane på stemmebandet under kontroll, og Nordli er klar for scenen att for å formidle nok eit stemningsrikt album.
Søndag blåste Svein Tang Wa - Toffas stemme - og Gunnar Roalkvam - Toffas far - liv i en bauta i Stavangers kulturhistorie.
Siden platedebuten for ca tre år siden har jenta fra Nissedal i Telemark stått på mange scener, blant annet på årets countryfestival i Seljord.
Tang Wa-CD-en «Toffa» fra 1980 gjenoppstår i nyinnspilling. Søndag er det plateslippfest.
Monika Nordli skiller seg ut med en særpreget stemme full av sjel
Med sin andre plate «Shipping Out» befester Monika Nordli sin posisjon som en av landets flotteste stemmer.
Terningkast fire slo jeg fast. Så tippet den over en gang til.
Telemarksjenta Monika Nordli debuterte i 2005 med «Minor Mode», der hun blant annet gjorde en duett med Paal Flaata.
Monika Nordli gikk fra moll på debutplaten – og til dur i dag. Men bare på én låt.
Låtskriver, sanger og gitarist Monika Nordli er plateklar og sugen på nye spillejobber. «Shipping Out» er mer variert enn debuten, hevder artisten.
Jeg passer nok best til årstiden vi er inne i, tror Monika Nordli (30) fra Nissedal. Mandag slipper hun sitt nye album, «Shipping Out».
Det er helt tydelig at hun mener det hun synger, og da ikke bælje og bråke.
Samuelsen tar godt vare på Eggens poesi i det musikalske uttrykket og den stemningsfulle måten han framfører på. Ikke desto mindre er «Eggensongar» ei kjærkommen plate både for nye generasjoner og alle oss som fikk Eggen inn som del av den politiske nyorienteringen på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet.
«Eggensongar» er visepop med stor variasjon og produksjonen er også upåklagelig,debutalbum er en fascinerende tonesetting av lyrikken til Arnljot Eggen.
Fluge Samuelsen var kjent fra Trang Fødsel som hadde noen herlige hits med ”Kursiv” og ”Drømmedame”, men her gjør han noe helt annet. Han har grepet diktene til Arnljot Eggen (f. 1923), og satt musikk til hans knappe ord på nynorsk. I utgangspunktet høres det interessant ut, og glimtvis lykkes det godt, for eksempel kan muntre melodier til dystre ord gi en ny opplevelse. Men…Fluge Samuelsen er for flink, på en måte. Han pøser på med så mye instrumenter og klanger og tekstene tidvis drukner,
Fluge Samuelsen var kjent fra Trang Fødsel som hadde noen herlige hits med ”Kursiv” og ”Drømmedame”, men her gjør han noe helt annet. Han har grepet diktene til Arnljot Eggen (f. 1923), og satt musikk til hans knappe ord på nynorsk. I utgangspunktet høres det interessant ut, og glimtvis lykkes det godt, for eksempel kan muntre melodier til dystre ord gi en ny opplevelse. Geir Hovensjø
Jørund Fluge Samuelsen fra Notodden er mest kjent fra bandet Trang Fødsel. Nå har han skapt fine melodier til et soloalbum. Han må dele æren med lyriker Arnljot Eggen. Det er nemlig han som har skrevet tekstene til alle sangene her. Tekster med samfunnskritikk- og bevissthet i seg. Fluges poptilnærming ødelegger ikke det tyngdepunktet, tvert imot. Ren pop er det heller ikke, det er ganske så variert. Både country, jazz og rock finnes i lydbildet. En låt minner faktisk om Moody Blues. Lynni
Det å kunne blø og få frem det som lå bak disse låtenes skapelse er det ikke mange i bluesen som gjør.Det er mye melankoli og flerstemt vokal prakt på plata, som gjør den til en høstens perle
Rita Engedalens blues- og roots-influerte sanger vitner om en låtskriver med et stort talent.
Arnljot Eggen er en dikter og lyriker som har vært i sving i svært mange år. 13. august fylte han 85 år. Er det mulig å kombinere hans viser og tekster med musikken til Jørund Fluge Samuelsen? Så absolutt.
Jørund Fluge Samuelsen har levert en tvers igjennom solid solo-debut.
Overbeviser stort på sitt tredje album
Hun er en bluesartist som lever i musikkens nervesenter.
Da Rita Engedalen fra Jondalen ved Kongsberg lanserte albumet «Heaven ain't ready for me yet» for to år siden, poengterte undertegnede at hun var et naturtalent som var i ferd med å bli skikkelig profesjonell. Den påstanden står fortsatt ved lag, når hun nå lanserer sitt tredje album – som på mange måter er sydd over den samme lesten som sist.
Rita Engedalen har det meste som skal til for ein artist i roots/bluesfeltet. Ei kraftig, rett-på-sak røyst, gode låtar og eit backingband som let kanonbra.
En stemme med akkurat passe kraft og volum som kler musikken hun presenterer. Dessuten er gitarist Morten Omlid en man legger merke til når musikken fra «The tree still standing» strømmer ut gjennom høytalerne. Og for å fortsette rekken av skryt, lyden som blir ordnet gjennom Juke Joint Studio på Notodden er fantastisk, nok en gang. Lydbildet er ekte og enkelt
Jeg synes han har hatt en heldig hånd med å «lete» frem de melodiene og arrangementene som passer til den dyptloddende lyrikken.
Rita Engedalen er en av Norges mest profilerte og beste bluesmusikere. Derom hersker det liten tvil.
Rita Engedalen er ikke blant de kunstig overfølende europeiske bluessangerne, det er helt tydelig at hun mener det hun synger, og da ikke bælje og bråke.
Rita Engedalen har funnet sitt musikalske landskap.
Det var en gang da Odd Nordstoga ga Jørund Fluge Samuelsen en bunke med dikt han syntes kameraten burde tonesette. Det syntes Jørund var en god idé, og vips - så blir det plate.
Rita Engedalen synger bedre enn noen gang på sin nye plate «The tree still standing».
Publikum stod og ropte på mer da Rita Engedalen spilte og sang på Notodden Blues Festivals Acoustic stage i går.
Rita Engedalen lanserte sitt tredje album med konsert på en steikende varm akustisk scene i går. Med autoritet i både stemme og gitarføring hadde hun sammen med musikerne Morten Omlid og Eskil Aasland publikum i sin hule hånd. Vi er kjempespente på den nye plata, innrømmet Rita fra scenen.
Den er i ferd med å bli den nye Mikkel Rev - en sang som alle kan, men ingen vet hvordan har skrevet. Barnesangen «Kamelen Klara» har levd sitt eget liv.
Guren Hagen lå åtte uker på norsktoppen med låta «Sammarsmårra» med 1. plass som beste plassering.
Femten år etter sitter innholdet på Norsk Utflukts debutalbum fortsatt bortimot klistret i vinkelen.
Ikke mange artister kunne latt en sår nøkkelharpe stå for introen på en plate, og kommet så heldig fra det som Lønhøiden.
Og finst det noka rettferd her i verda, vil denne plata generere eit platesal som står i forhold til kvaliteten.
Song om ei segn (1994) omhandler et drap begått i Skjåk på 1700-tallet, og har et variert tonespråk. Åpninga Berre dans er fengende countryrock, mens i Kvilelaus blues er jazzen mer nærværende. Innimellom dukker også 80-tallspopen opp, som i saksofonsoloen på La det fløyme. Men like etter kommer folkemusikken inn og dominerer, så bandet er vanskelig å putte i bås. LoMsk (1998) har ikke den samme tematiske helheten i tekstene som Song om ei segn, men musikalsk er fellestrekkene mange. Her er det
Guren Hagen ble tildelt dialektprisen 2008 av Austmannalaget på Aukrustsenteret lørdag 5 april.
Roy Lønhøiden fortsetter sin alenegang gjennom de dype Finnskogene og norsk musikkliv.
Det er like ekte som vann og ved, like ekte som et bål ved tjernet med en svart kaffekjele nede i flammene.
Det er blitt et vakkert album med viserockpreg.
LoMsk «Som å kome heim» ble nummer to over de mest populære låtene på Norsktoppen i 2007. «Som å kome heim» lå 18 uker på lista Inn:28.04.2007 Ut: 25.08.2007
«Bakpå-lente ting» fikk 7 av 10 poeng i Norsk på norsk, under lupen: Torolf Nordbø lager veldig fine melodier og har et klart talent for å lage lett nynbare sanger og han tror på det han synger. Slentrende lett følelse over produksjonen. Fine sanger, hyggelig stemning og flinke musikere sier NRK P1`s musikkprodusent Atle Bredal
LoMsk ble nominert til Spellemann 2007 i klassen viser med albumet «Amerikabrevet».
Torolf «Han Innante» Nordbø ønsker å vise at han er mer enn en underlig skrue med en morsom lue.
Lomsk ble kåret til topp tre under oppsumeringen av årets beste plate av NRK`s anmelder Atle Bredali Norsk på norsk . Albumet fikk 9 av 10 mulige poeng.
Arrangementene sitter praktisk talt som spikret. Jo, denne har jeg virkelig sansen for.
Denne plata viser oss ein uvanleg begavet aktør som både er dyktig musikar, låtskrivar og teksforfattar.
Solid og trivelig plate fra Torolf Nordbø, som klarer kunsten å være jordnær og folkelig - men ikke kjedelig.
Gunstein Draugedalen ble kåret til årets album i musikksjangeren «Norsk lovsang/kristen sang» for 2007 i Vårt Land for albumet «Blott en dag».
Det er tekster å lære av, og til og med leve på.
Torolf Nordbø ble nummer tre i Vårt Lands kåring av årets album i musikksjangeren «Norske viser» for albumet «Bakpå-lente ting»
En sammenligning med Leonard Cohen ligger snublende nær.
Nordbø har en fin iakttakerevne og han får det ned på papiret.
«I går kveld» er i det hele tatt en av de mest oppløftende debutantene jeg har hørt i år.
Torolf Nordbø lå seks uker på Norsktoppen sammen med Rita Eriksen i duetten «Eg lengtar heim i kveld».
At Terje Nilsen allerede nå følger opp det glimrende N`te gang" fra 2005, er en gledelig overraskelse. Han er ikke akkurat kjent for en høy produksjonsfrekvens.
Selv om Terje Nilsen har holdt på i mange år som visesanger var det mange som for alvor fikk opp ørene for ham da han gjestet med rapperne i Tungtvann på singelen «Pøbla» i 2001.
Jeg ble jyyyselig trøtt og lei av meg selv og Han Innante, sier plateaktuelle Torolf Nordbø.
I hver enkelt sang skisserer han en stemning som er til å ta og føle på, og gjennomgående er han teknisk på høyden.
Her kan du rett og slett velte deg i vakre godbiter.
Hør om ikke dette er en av høstens beste.
At Terje Nilsen allerede nå følger opp det glimrende «N`te gang» fra 2005 er en gledelig overraskelse.
Vi snakker kvalitet i alle ledd, og en god porsjon spisskompetanse på topp. Det gjelder tekster, låter, arrangementer og musikalsk utførelse.
Her smelter tekst, melodi og arrangement sammen til en helhet som ingen andre norske visemakere gjør ham etter.
Terje Nilsen`s «Portrett» fikk 7 av 10 mulige poeng i NRK P1 «Norsk på Norsk» Under lupen av anmelder Atle Bredal 18.11.2007.
Dette smaker av fugl! Terje Nilsen har sammen med bergensbaserte Voksne Herrers Orkester laget en plate i grenselandet mellom viser og jazz.
Her er det bare å tenne lys, åpne ei god vinflaske å la Terje Nilsen danne et herlig musikalsk teppe som vil hjelpe deg gjennom mørketida mens nordvest-regnet slår mot ruta.
Endelig nytt fra Terje Nilsen, Bodø-trubaduren som kan by på noen av de fineste verselinjene her til lands.
Terje Nilsen gikk inn på 28# på VG-lista Topp 30 Norsk med albumet «Portrett» i uke 47.
Det er november og vinteren har omsider sneket seg på oss her i Bodø igjen. Da passer det jaggu godt med en splitter ny plate fra Terje Nilsen å varme seg på. Terje Nilsens sjette plate er en musikalsk oppfordring til å ta vare på livets gode stunder. Anført av stemningsfulle jazzballader, er den et soleklart bevis på at han fremdeles er en av landets fremste låtskrivere og livsskildrere.
Om livet, døden, og kjærligheten. Hadde jeg vært en voksen herre, hadde jeg ikke nølt med å gi den en femmer, but I`m still not that kind of girl.
Bodø-artisten og låtskriveren Terje Nilsen er ute med «Portrett» der han kompes av det Bergens-baserte Voksne herrere orkester.
Det bor en fandenivoldsk god sanger/låtskriver i dette landet; en fyr ved navn Terje Nilsen.
Terje Nilsen sier at innholdet på plata er tenkt som et slags portrett av han og orkesteret.
«Spor» er en vemodig og flott plate for alle som like både Sivertsen, Astrid Kloster og Aftenlandet.
Kloster presenterer her sin versjon av Kenneth Sivertsens musikk. Resultatet er nydelig, nært, stemningsfullt og selvsagt melankolsk, mener vår anmelder.
En personlig utgivelse
Terje Nilsen er spent på mottakelsen av den nya plata hans. «Portrett» slippes mandag 12. november.
Råtipset er at den slår salgstallene for «N`te gang»
Klosters hyllest
Tror jeg faktisk jeg kan garantere en tåre i øyekroken. En varm tåre, med takknemlighet blinkende i seg
Kenneth Sivertsen levde så sterkt at Astrid Kloster føler nærværet hans enno. Med albumet «Spor» ønsker ho å løfta fram musikken hans på nytt.
Det er blitt et album som gir gåsehud
Det gir meg en følelse av å komme hjem når jeg synger disse sangene, sa Gunstein Draugedalen til Varden da han begynte innspillingen av «Blott en dag». Den eldre garde som husker Draugedalen gjennom alle hans sangår, vil nok også føle seg hjemme i dette materialet. Draugedalen, opprinnelig fra Kviteseid, tolker deler av repertoaret til svenske Einar Ekberg, som i sin tid fikk Draugedalen i gang med sangen. Lennart Jernestrand akkompagnerte Ekberg den gang og er også med Draugedalen inn i Nøtte
LoMsk har faktisk holdt det gående i over 20 år og er et band fra Lom som står solid forankret i folkrock-tradisjonen. «Amerikabrevet» er en konseptplate som egentlig er utformet som en sammenhengende historie. Den tar utgangspunkt i den store folkevandringen til Amerika på 1800-tallet. I løpet av cirka 100 år dro rundt 800.000 nordmenn ut med drømmen om et bedre og rikere liv, som den viktigste bagasjen. Selv om platen egentlig er en slags musikalsk reise - så fungerer likevel enkeltlåtene godt
Lomsk lå 17 uke på Norsktoppen. Fem av disse på førsteplass med låta «SOM Å KOME HEIM».
Denne gangen har frontmann Per Bakke og resten av folkrockensemblet begått et konseptalbum hvor den norske utvandringen til Amerika er temaet. Pretensiøst, ja visst. Men Lomsk vet hva de driver med, og har tatt utgangspunkt i hjembygda Lom hvor nesten halvparten av innbyggerne angivelig skal ha utvandret i løpet av en 40-års periode. Singelen «Som Å Kome Heim» går allerede flittig på radio, og «Amerikabrevet» burde appellere til brorparten av de som har investert i en eller flere av Odd Nordstog
Med forgjengeren «Bukkerittet», med utgangspunkt i Peer Gynt, løsnet det virkelig for Lomsk, og nå gjør de et nytt tematisk album, «Amerikabrevet», som er minst like bra. Jeg vet ikke hvorfor, men frontmann og hovedlåtskriver Lars Bakke har virkelig fått sving på sine saker, og leverer den ene iørefallende låt etter den andre. Min eneste lille innvending er at det til tider låter litt snilt og konvensjonelt i svingene, men det er liten tvil om at Lomsk nå lager folkrock av beste merke. «
LoMsk er et folkrockband fra Lom i Gudbrandsdalen som har eksistert i over 20 år. Derfor skal ingen beskylde septetten for å ri på bølgen til Vamp og Nordstoga, selv om den fengende sangen «Som å kome heim» – mest spilt på NRK P1 sist uke – kunne ha vært laget av Odd Nordstoga. Opphavsmannen, Lars Bakke, har sansen for tematiske langspillplater. «Amerikabrevet» er dølenes tredje sådan. Tittelen gir en pekepinn om emnet: Den store folkevandringen som fant sted fra vårt land til Amerika på 1800-t
CD: Jeg innrømmer det med en gang: Jeg liker ideen, jeg liker melodiene og jeg liker miksen. Det Lom-baserte rock/folkemusikkbandet Lomsk har prestert å lage et album som forteller en historie og som ut fra vidt forskjellige låter skaper en dynamisk helhet. «Amerikabrevet» er basert på Lars Bakke sin oldefars beretninger fra da han dro til Amerika for å søke lykken, men som vendte tilbake til Norge etter fem år. Her er det rock, folkemusikk, og inderlige ballader om en annen. Blant de raske låte
Uke 18 gikk «Amerikabrevet» inn på 36 plass på VG-lista Topp 40 album og 15 plass på VG-lista Topp 30 album norsk.
Lomsk er ute med sin fjerde plate, og fikk raskt singelen «Som å kome heim» inn blant de mest spilte på P1. De nynorske tekstene bygger på muntlige overleveringer fra oldefaren til låtskriver og frontmann Lars Bakke. Oldefaren dro til Amerika i 1905 og vendte hjem etter noen år som jernbanearbeider. På småbruket han kjøpte for opptjente penger, vokste Lars Bakke opp. Han ble kjent med Amerika-eventyreren. Låtene ligger nært opptil musikk a la Gåte, Vamp og Hellbillies, med fele, mandolin o
Lomsk kommer fra Lom i Gudbrandsdalen og spiller folkrock med nynorske tekster.
Denne gangen beskriver de den norske utvandringen til Amerika på 1800- og 1900-taller, og igjen er både musikk og tekster av høy klasse. Septetten fra Lom er velspillende og -syngende, og Lars Bakke har igjen komponert et knippe fine sanger, med tekster som er delvis basert på historiene hans utvandreroldefar fortalte ham mange år etter at han var kommet hjem til gamlelandet igjen. Han får fint fram fellestrekkene ved utvandringen fra Norge den gangen og innvandringen hit i våre dager. L
Med historien til sin egen oldefar som bakteppe har Lars Bakke od LoMsk gåttløs på noe så ambisiøst som en konseptplate om gudbrandsdølen som ble (jernbane) skinnelegger i Montana for å tjene penger til et småbruk hjemme i Norge. Bakke imponerer i måten han klarer å komprimere historien på. Her er strøk av både sorg, slit og kjærlighet på bare tretten sanger, men tross knappheten får «Amaerikabrevet» både sammenheng og tilstrekkelige poetiske anslag. Lars Bakke melodier har kanskje vært en anels
Folkrockerne Lomsk er veldig lette å forveksle med folkrockerne Lumsk. Lumsk ga ut et album med tekster av Knut Hamsun tidligere i år, og her kommer Lomsk med et konseptalbum basert på utvandringen til Amerika for 100 år siden. Lomsk fra Lom er de mest folkelige av de to gruppene, i lettfattelig forstand. Deres fjerde album er moderne folketoner uten store fakter, sanger godt framført og fortalt, men kanskje for pent og pyntelig for deres eget beste. Geir Rakvaag
En norsk konseptplate? Basert på folkrock. Kan det bli bra da? Av Pål Øverseth Nisja Norsk folkrock har sine gode utøvere, kanskje spesielt Hellbillies. Nettopp Hellbillies er det dessverre svært naturlig å sammenligne LoMsk med, men det kommer vi tilbake til. Dette er en konseptplate. Historien omhandler om en nordmann som drar til Amerika og bygger jernbanelinjer og vender hjem fem år senere. Mer rotnorsk skal du lete lenge etter. Vokalist Lars Bakke står bak de fleste melodiene på
Folkrockbandet fra Lom har tatt for seg utvandringen fra de norske bygdene til USA for godt og vel hundre år siden. Frontmann Lars Bakke har en oldefar som dro over, men kom hjem etter fem år som jernbanebygger i Midtvesten. Gjennom 13 låter og tegninger på omslaget forteller LoMsk sin versjon av utvandrerhistorien. Det er spor av både norsk, irsk og amerikansk folkemusikk i deres rufsete folkrock. Det er en trivelig plate, dessverre skjemmet av noen irriterende nødrim og en del klisjeer
Forrige album fra Lars Bakke & co. i LoMsk, «Bukkerittet», var en musikalsk suksess. Tekstene med et Peer Gynt-tema var en mer blandet opplevelse. Nå er LoMsk her igjen med ei ny konseptplate i sitt folkrockmusikalske tonespråk. Temaet denne gangen er utvandringen fra Norge til det store Amerika. Utgangspunktet for Bakkes tekstdikting er hans egen oldefar som utvandret i 1905 - og kom tilbake til Lom etter fem år. Det handler om utreiselyst og forhåpninger, om en hard hverdag «over there», b
Dette er en konseptplate, bygd på muntlige overleveringer fra oldefaren til LoMsk-låtskriver og frontmann Lars Bakke. Oldefaren dro til Amerika som 18-åring i 1905 og vendte hjem etter noen år som jernbanearbeider. På småbruket han kjøpte for opptjente penger, vokste Lars Bakke opp - og som gutt ble han kjent med Amerika-eventyreren. De nynorske tekstene danner en helhetlig fortelling som får et litt tørt, musikkteatralt uttrykk. LoMsk dyrker en blanding av folkemusikk med fele, trekkspill og fl
Nå er på tide at Lomsk fra Lom i Gudbrandsdalen får sitt kommersielle gjennombrudd. Med forgjengeren «Bukkerittet», som var spunnet rundt Ibsens Peer Gynt, viste bandet sitt potensial innenfor folkrocksjangeren. Med «Amerikabrevet» er de enda bedre. Her er temaet utvandringen til USA. Omtrent halve befolkningen i bygda Lom dro over Atlanteren, og bandsjef Lars Bakke fikk mange historier fra sin oldefar da han vendte hjem. Noen av dem finner vi her. Resten er dikt og forbannet løgn, sier Bakke se
Lomsk «Amerikabrevet» ble presentert av Jørn Gjersøe og anmedt til en knalsterk 9`er av 10 mulige poeng «Et helstøpt album og godt sammensatt, du kan godt spille låtene hver for seg men det er aller best å sette på platen å høre hele albumet» Atle Bredal, Norsk på norsk 20.04.2007.
Guren Hagen gikk til tops hele 5 uker med låta «Hjerte mitt». På listen over de mest spilte låtene på Norsktoppen i 2005 ble det en 2 plass for Guren Hagen med 2700 poeng.
Lene G. Andersen,«Under Lupen», «Norsk på Norsk», NRK P1: «Guren Hagen befester med»Grålysningen« sin posisjon som en av Norges beste låtskrivere og visesangere.» (7 av 10 poeng)
"Rendølen Guren Hagen følger opp suksessen han hadde med albumet «Der hjertet mitt. Erik Wiggo Larsen, Demokraten, Fredrikstad
«Guren Hagen er på mange måter den fremste arvtageren etter Prøysen og Sandbeck.» Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
Guren Hagen holder fanen, eller visen, høyt. (Helge Ottesen, Varden.)
Norsk på Norsk«,»Under lupen" i NRK P1 gir flotte 7 av 10 oppnåelige poeng. Gå inn på nrk.nettradio og hør programmet som ble sendt den 07.07.06.
LoMsk første single «Som å kome heim» lå 16 uker på A-listet til NRK P1 f.o.m. 9 april t.o.m. 29 juli. Låten var også listet på en rekke av landets nærradioer.
«Dine fotefar» er en ny, jordnær viseplate fra Guren Hagen, som vanlig på frodig rendalsdialekt. Hagen høres ut som en du kan betro deg til. (Øyvind Rønning, Dagbladet.)
Med sitt syvende album markerer Guren Hagen igjen sin posisjon som en av norges fremste visekunstnere. Men for all del, ikke sett ham i «rolig-vise-båsen». «Dine Fotefar» inneholder nemlig både heftige og mer lavmælte låter. Både «Så var det deg da» og «Valborgsnatt» har høyt tempo, tøffe rytmer og trøkk. Spenstige innslag som dette gjør at de mer vare låtene kommer bedre fram, noe de virkelig fortjener. Mari Boine deltar på duetten «So ro», og resultatet er fantastisk vakkert. Kristin Eide,
«Har du ikke tidligere oppdaget denne visesangeren, er det verdt å stoppe opp og lytte.» Arne Forbord, Rana Blad
«Til å tro på.» Geir Hovensjø, Østlendingenå
««Grålysningen» er sjette album fra Guren Hagen, og et av hans aller beste.» Kurt Bakkemoen, VG
Det er ikke helt tilfeldig at Guren Hagen er en av de mest spilte norskspråkelige artistene på NRK P1. (Pål Andreassen, Moss Avis.)
Tekstene holder et gjennomgående solid nivå,arrangementene er omtrent så velsmakende som melodiene er iørefallende. (Erik Munsterhjelm, Tønsbergs Blad.)
Visekunsten i Norge lever i beste velgående, hvis noen skulle være i tvil. Hans viser taler med mildhet til oss og innbyr til refleksjon. Med «Dine Fotefar», sitt syvende album, bekrefter han sin egenart som visesanger. (Svein Andersen,Aftenposten.)
Ekte norsk vare og et tverrsnitt av det ensemblet har stått for gjennom sine ti år. (Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
8/10 «Sterk plate med gode melodier fra en av Norges mest særpregene stemmer.» (Atle Bredal, Norsk på Norsk, NRK P1)
Pen bukett sanger. (Truls Horvei, Haugesund Avis )
”Terje Nilsen har en blå og mørk stemme, en fetter av Leonard Cohen. Musikk for innendørskvelder, alene eller med en du er glad i, absolutt verd å lytte til." (Truls Horvei, Haugesund Avis)
Nydelig vakkert, kan ikke forstå annet enn at dette må selge til gull. (Pål Leknes Hanssen, Helgeland Arbeiderblad)
”Så ærlig at det får en nordlending i bergenseksil til umiddelbart å bestille billetter hjem til jul.” (Bjørn O. Mørch Larsen, BA)
Nå kan vinteren bare komme. Med ”N`te gang” i hus har du en bra vaksine mot frost i sjela.” (Oddvar Nygård, Nordlys)
”Grovkornet maskulinitet og musikalsk eleganse, en perle av et lyttealbum” (Jan Arild Larsen, Bergens Tidene)
“Et av de bedre albumene fra 2004” (Fædrelandsvennen)
Det er ikke til å undres over at Aftenlandet har vært en favoritt på NRK P1. (Ann Kristin Ødegård, BA)
”n`te gang” manifesterer at Nilsen hører til elitedivisjonen. Samlet er menyen velsmakende. Ikke bare fordi Nilsens grove, men følsomme stemme gir plata særpreg og originalitet. Også fordi tonene er behagelige og ordene poetiske uten klisjeer, tvert imot med budskap." (Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen)
Det er ikke så langt fra Vamp til Aftenlandet. (Helge Ottesen, Varden)
”Høydepunkter er radio-singelen ”To eldre herrer” og den usannsynelig vakre ”Far sin Hatt”. Å jo da, her er også tatt med Nilsens signaturlåt ”Mjelle” fra 1994." (Tom W. Reiersen, Telemarksavisa)
”En så utsøkt fingerspissfølt atmosfære, at man vil ha mer enn de 12 låtene.” (Øyvind Lie, Oppland Arbeiderblad
”Han er ikke redd for mørket; han ser rett inn i det. Og han synger så det svir.” (Fredrik Wandrup, Dagbladet)
Paal Flaata julealbum «Christmas Island» lå 5 uker på listene i 2006 med 15 plass som beste plassering.
”En perle av en plate” (Rune Pedersen, Helgeland Arbeiderblad)
21 april var det releasekonsert på LoMsk nye album «Amerikabrevet». med påfølgende releaseparty på Gudbrandsgard Hotel, Kvitefjell.
”Peer lyver fortsatt” (Finnmark Dagblad)
Høstmusikk som varmer. Popmusikk med klare countryreferanser. Nordli har en stemme som berører. En skjør sårbarhet, som også bærer i seg en moden autoritet. Føy til en velutviklet meloditeft, så har man en dame som kan nå langt." (Sven Andersen, Aftenposten
”Behagelig lytteopplevelse” (Espen Storhaug, Trønder-Avisa)
”Rørende debut” (Halstein Røyseland, Varden)
Dette er bra, Monika!, Monika er slett ikke enda ei country-dame fra Telemark, hun er mye mer enn det
«Med sitt debutalbum burde Monika være på god vei i riktig retning. ”Minor Mode” innebærer at Monika tar plassen ved siden av Ane Brun som Norges beste, nye folksangerinne.» (Tom Skjeklesæther, Rootsy.nu)
«Det er ingen tvil om at vi her snakker om et låtskrivertalent» (Jørgen Lie, Smaalenenes Avis)
”Noe av det inderligste jeg har hørt på lenge” (Øyvind Rønning, Dagbladet)
Sårt, nært og melankolsk. Hun har en særpreget stemme som det ikke går 13 på dusinet av. Det er ikke noe jålete og klissete med denne dama. Her settes stemmen, tekstene og låtene i front. (Tor H. Bergsrud)
«Genuin visepop.» Fredrikstad Blad, Geir Løvli
«Visepop på dialekt fra en mester i faget.» (Øyvind Rønning)
Fredrikstad Blad «Det er med sitrende forventning at jeg legger Guren Hagens nye verk på CD-spilleren. Og jeg blir ikke skuffet. Atter viser Hagen sin evne til å fornye innlandets musikalske tradisjoner». (Geir Løvli, Fredrikstad Blad
"Spennende musikalsk, nytenkende,men samtidig med klart Guren stempel."
Østlendingen «Etter fem gjennomhøringer står denne plata til en sterk femmer, samme hvordan jeg snur og vender på det. Den har vokst for hver eneste gang. Et av Guren Hagens aller beste album». (Kjell Arne Fridtun, Østlendingen)
«Det er ikke mange her i landet som skriver så vakre viser som Guren Hagen. Med sitt forrige album»Gråslysningen« framsto Guren med all tydlighet som en av landets beste visesangere.»Dine fotefar" er hans sjuende album, og han holder grepet om stoffet
Fra første tone hører du den inntrengende klangen i røsten til denne jenta. Og tekstene på White Lies drar deg inn i et mørkt og mystisk landskap. Hun synger hest, mørkt viskende - direkte til lytteren? Dette er en debutplate som er mer en lovende.
Merk deg navnet med en gang! Hes, ru, vibrerende og tørr stemme som kler det åpne lydbilde og de nakne arrangementene. Et modig album som utfordrer lytteren.
«Paal Flaata har skjønt noe. Han har ikke lagt sjela på utsida av innspillingsrommet, men tatt den med seg inn og sammen med gode hjelpere laget en nydelig plate. At han innehar en glimrende stemme visste vi fra før.» (Tor H. Bergsrud, Tromsø By)
Flaata synger som vanlig helt vanvittig bra.
«Den tidligere Midnight Choir-vokalisten har gitt oss en av de mest jordnære, varme og ujålete juleplatene jeg har hørt på lenge. Det vil ikke forundre meg om tittellåta «Christmas Island» og kanskje også «Annabelle» allerede neste år er en del av den norske julesjela.» (Olav Lorentsen, Trønder-Avisa)
«Ikke noe overlesset jingle bell over dette, det er faktisk nokså neddempet og sjelden stemningsfult og vakkert. Flaata har med sin fløyelsmyke stemme, croonerpotensiale i massevis.» (Olav Solvang, Vårt Land)
«Norges fineste stemme». Superlativene har ikke latt vente på seg når Paal Flaata, tidligere Midnight choir-vokalist, er blitt omtalt i mediene gjennom årenes løp. Nå som han har gitt seg i kast med julesanger, er det fristende å melde seg på skrytelisten. For stemmen dekker alle aspekter av følelsesregisteret Flaatas utvalgte sanger krever. Med en sjelden sårhet og dybde, serverer han julens budskap i all enkelhet. Men du verden så ettertrykkelig. Totalt fri for effekter, staffasje, glitter
«Flaatas stemme er et så bærende element at det bestandig blir en helhet over det han gir oss. Sammen om du hater eller elsker jula, denne plata kan alle ha godt av.» (Geir Hovensjø, Østlendingen)
Paal Flaata fra Midnight Choir har en stemme som skapt for vakre høytidsstunder. Paal Flaata fra Midnight Choir har en stemme som skapt for vakre høytidsstunder, og sånn sett skal ingen være overrasket over at dette sammen med Sarah McLachlan er det julealbumet du virkelig skal unne deg. Nydelig fra første til siste låt. Tre egenproduserte nye sanger, deriblant tittelsporet som er A-listet på NRK, flere klassikere av amerikansk opphav, og en del av den gospelfølelsen som gjorde Elvis så sto
«Vakkert, Paal Flaata og hans musikere skaper en dempet og melankolsk stemning, smakfullt utført. Skal du kjøpe bare en ny juleplate i år, er dette kanskje det riktige valget.» (Rune Slyngstad, Rana Blad)
«I årenes løp er det blitt stadig tydeligere at Paal Flaata har en av de fineste stemmene i norsk rock. Paal Flaata høres ut som han har sunget julesanger hele sitt liv.»
«En deilig følelse av ro kommer sammen med denne platen. Roen kommer umidelbart. Garantert. Ha en fedfull jul med Paal Flaata på høytalerne.» (Marie Edholm Andresen, TA)
Paal Flaata - tidligere Midnight Choir - har en av landets beste stemmer. På denne juleplaten, som er like nær som den er ujålete, får denne stemmen leke seg i lekre og dempede, men likevel fargerike lydbilder som yter vokalen full rettferdighet.
«Sjelfylt jul fra Paal Flaata, det er jul og dette er faktisk en god julegave fra ham til oss.»
Så fort det nærmer seg jul hopper artist etter artist seg på juleplatebølgen. Frelsesarmeen, Ole Paus, Ray Charles, Billy Idol, Sufjan Stevens og The Real Thing har allerede sluppet sine mer eller mindre vellykkede bidrag til årets stille høytid, og nå kommer altså Paal Flaata med sitt. Christmas Island er i så måte et godt eksempel på ei juleplate som faktisk fungerer. Av elleve låter er det få som er kjente for oss nordboere, og i tillegg til allerede skrevet materiell inneholder plata også d
Steinar Albrigtsen «Bop`n Roll» går inn på 28 plass på VG-lista.
Det høres ut som om Roy Lønhøiden har hatten til Hank, dressen til Prøysen og skoene til Tom Russell.
En uke etter at Steinar Albrigtsen fikk ideen til sin nye plate, var den fiks ferdig innspilt.
Henning Kvitnes' musikalske fetter fra Finnskogen.
Det er ganske langt mellom hver gang det dukker opp juleplater innen pop og rock som enten er originale, har en viss dybde eller står godt som album, også om man ser bort fra årstiden. Den første juleplata til Paal Flaata lykkes på alle tre punktene, og skriver seg sånn sett i et eksklusivt selskap av klassiske julealbum. Flaata var vokalist i Midnight Choir, med et stemmeregister som plasserer han et sted mellom Elvis og Morten Harket. «Christmas Island» er ei plate hvor han lener seg mest m
Aftenlandet har samlet sanger fra sine fire første album, i tillegg til å spille inn vakre «Hymne» på nytt. En ny sang er det ogå blitt plass til på denne samlepalten.
«Her kommer to eldre herrer, som begynn' å få dårlig tid,» åpner Terje Nilsen denne plata. Kanskje vi bør håpe at han synger om seg selv. I løpet av 28 år har visekunstneren bare gitt ut seks plater, og det er ni år siden hans forrige utgivelse. Så bærer heller ikke «n'te gang» noe preg av å være et hastverksprodukt. Tvert imot er den gjennomført sann mot «To eldre herrers» neste linje, om at de «har mer å gi». Som en nordnorsk Leonard Cohen gir Nilsen oss lavmælt visekunst av høy klasse, med
Et monument av ei plate. Om du ikke blir friskere av å høre musikken, er det i hvert fall litt av ei vitamininnsprøytning for den som uavhengig av gudstro, våger å slippe taket og lytte. Her synges og spilles det på liv og død. Det er langt mellom så solide og helstøpte musikkutgivelser som denne.
Opp alle frelste og absolutt ikke religiøse! Elias og vennene
Mange forstod nok tidlig at Akselsens stemme ville høre hjemme i Aage Samuelsens viser. Elias har blitt et kraftig symbol for taterkulturen og taternes rolle i nyere norsk kulturhistorie. Man har med Bibelen i hånd slått ned på utskudd. Det uforsonlige og selvgode Norge har spilt fariseernes rolle. De utstøtte har i sin tur funnet frelse i Jesus. Hånden som blir avfeid sier takk, og synger ydmykt om kjærlighet-inderlig og bunn ærlig. Enten du er frelst eller ei, denne kraften slår.Fyren har rett
Det sier seg selv: Når Elias Akselsen synger Aage Samuelsen, må det bli hardcore vekkelsesmusikk, og enten du liker det eller ikke, vil den gjøre noe med deg.
Det er seks år siden folkrockgruppa fra Lom slapp forrige plate, produsert av Åge Aleksandersen. De kaster seg altså ikke på en trend, men etter suksessen til Gåte og Odd Nordstoga er det forhåpentligvis også god plass til Lomsk - et sted imellom disse to. Denne gang produserer låtsnekker, gitarist og vokalist Lars Bakke selv, og han takker for tilliten med et gjennomarbeidet, spennende og lydmessig delikat konseptalbum. Å nytolke «Peer Gynt», på nynorsk, kan virke både dristig og ambisiøst -
“Energibombe” (Romerike Blad)
Roy Lønhøidens «Det ensomme landet» er en av de varmeste, flotteste og blåeste norske country-utgivelsene jeg kan huske å ha hørt på mange år.
Stein Ove Berg «Manda morra blues-Stein Oves beste» (Grammofon). Stein Ove Berg etterlot seg en stor viseskatt - med en smak av country - da han døde for to år siden, bare 53 år gammel. «Manda morra blues» ble ukependlernes kjenning, han priset våren i «Kommer nå» lenge etter datteren i «Stine Maris vise» spøkte med romeriksbyen i «Lillestrøm calypso» og satt kjønnsrollene på hodet i «Rollebytte i oppgang A». Denne samlingen er et flott musikalsk testamente fra en som snakket i små bokstaver,
Dette er ei plate som i sin helhet er viet til Ibsens kjente skikkelse « Peer Gynt». Vokalist Lars Bakke i dette folkrockbandet fra Lom ble fascinert over fortellingen som liten. Begeistringen steg da han selv en dag entret Besseggen. Mye av historien til Ibsen skjer i hans hjemlige trakter og den har hele tiden fulgt med han. Nå har han diktet videre på historiene til Ibsen og utvidet Peers mangfoldige reise i gode skrønestil. Tekstene om Peer er bakt inn med fengende musikk med høyt trøkk.
Han kan vel ikke igjen forsere alle hindre som norske kritikere av ironigenerasjonen har bygd opp - bare ved hjelp av skurrete stemmer og sanger som er så sentimentale at ikke engang våre eldste borgere våger nynne dem i smug? Så skjer underet for tredje gang: «Høstdrømmar» tar tak i oss og lar oss gjenoppdage følelser vi trodde vi var vokst fra. Her er nederlag og overgivelse, kjærlighet og smerte, tro og håp og liv og død så sterkt og sårbart til stede at ingen kan stå imot.
Samme hva han gjør, så virker det inderlig ekte.
En musikalsk sjokkopplevelse som forplanter seg i øregangene og sender ilinger ned langs ryggraden. Dette er bokstavlig talt rått materiale. Elias Akselsen er en naturbegavelse som ingen her i landet klarer å kopiere.
Full av hjerte og smerte. Lyden er pusset opp og samgskatten formidabel.
Julebudskapet skinner i all sin styrke
Bedre en hyllemeter med teologiske avhandlinger, makter Akselsen med sin unike formidling å fortelle hva julen handler om.
Så innderlig full av innlevelse at lufta rundt deg sprekker.
Et dokument over et folka lidelse. Etterlater lytteren både rystet og varm? Så langt fra storsentersanger og kjøpefest at oppriktigheten blir en fryd i seg selv.
Jeg ville i andre tilfelle kunne sakt at slike former for intens religiøsitet er vanskelig å svelge for oss verdslige anlagte mennesker anno 2003. Men Akselsens genuine tolkninger gir en ny dimensjon.
Akselsen har nære og intensitet i stemmen sin som åpner opp hjertene, sikkert også himmel-porten for noen.
En aldrin så liten edelsten av en plate. Gratulere!
Det var en glimrende ide produsent Sigbjørn Tveite fikk. Slik kan det gjøres! Det er egentlig ikke mer å si om dette musikalske historiedukumentet fra vår skrivende høvding Erik Bye. Så ærlig og direkte fra hjertet er dette at det er umulig å rette kritikk i noen retning.
Du verden så effektfull Byes stemme og tekster blei i en slik setting. Han tar tak i deg med en gang platen begynner. Og når platen er ferdig kommer ettertanken.
Genialt måteholdne musikere. Til slutt etter 11spor! er jeg målene av beundring. Erik Bye er fortsatt tøffere en toget, og så til de grader imot Bush, bomber og Bondevik.
Ideen er genial. Ta en respektert gammel «kriger» plasser han forran mikrofonen hjemmevante omgivelser og kle han opp i en enklest mulig, men like fult kraftig musikalsk drakt. Og vips, en klassiker triller ut. Dette er en plate med virkelig innhold! substans og mening.
Friskere og barskere, samtidig som de har beholdt sitt lyse og varme visepop-uttrykk.
Kunst med internasjonalt snitt.
Aldri har vel verden vært mer skjønn enn da jeg satte Elias Akselsens «Hjemmlandsklokker» i spilleren. Fra første tone suges man inn i en verden av følelser sterkere enn sinnet kan forstå. En oversett kultur har fått et verdig musikalsk monument.
Ingen i hele verden synger som Elias Akselsen. Fra første tone tar han kontroll over tårekanalene. Elias Akselsen er evangelist og sanger av Guds nåde.
Her kommer et tordenskrall av en plate. Et fantastisk album i pop/rock sjangeren. Lyd og produksjonen er praktfull! Må ha det.
Dadafon sprenger alle stilgrensen. Høydepunkter hele veien.
En skal lytte til Elias Akselsens sanger, som utrykk for den fornedrelse taterne har utslått gjennom århundrene. Som jublende uttrykk for en fjellstø gudstro. Som eksempel på en sangtradisjon vi kan være stolte av.
Låtmateriale er i ypperste klasse. Disse elleve komposisjonene er så kraftfulle at de kan få deltakerne i Torsdagsklubben til å ty til tårene.
Oktober har vært rekordvarm. Enda varmere blir den med Aftenlandets høstplate.
60 år etter at Kristen Forbergje fra Skjåk ble morder, blir han også popstjerne. Ikke et minutt for tidlig! Karen som skal ha æren for det, heter Lars Bakke, kommer fra Lom og har plukket opp det eldgamle sagnet om sjalusimorderen. Bakke leverer et konseptalbum med en blanding av pop og rock med islett av jazz og folkemusikk, som oser solid, norsk håndverk. For typisk norsk er det. På mange måter blir jeg minnet om Hellbillies ved å høre Lars Bakke og Lomsk - de synger på dialekt, de har en
Gjør ørene klare for en av de mest upolerte blå reiser i musikken produsert her hjemme. Forbered deg mentalt på Lars Saabye Christensens tekster og Kåre Viruds gitar.
Når poeten og musikeren møtes, blir det ofte til at man viser sine kunster på hver sin banehalvdel. Men unntakene finnes og her er ett av dem - attpåtil helnorsk.
Hardtslående blues, svarte historier og skjeive smil, alt bundet sammen av blå tråder. Norsk Utflukt et er samarbeidsprosjekt basert på dikt og tekster av Lars Saaby Christensen og musikk av Kåre Virud. Saabye Christensen leser. Virud spiller gitar og synger. Med seg har de i tillegg et komp med Baard Slagsvold (kontrabass/vokal/piano) og Tore Wildhauer (trommer/perkusjon).
«Når var det egentlig det slutta/hvor er det blitt av alle gutta?» Slik spør forfatteren Lars Saabye Christensen i diktet «Gutta», til Kåre Virud bluesgitar, Baard Slagsvolds bass og Tore Wildhauers trommer. Det diktet avslutter en praktfull reise der, for å sitere pressemeldingen, hardslående blues, svarte historier og skjeve smil, er bundet sammen av blå tråder. Vi møter Saabye Christensen vanlig persongalleri av outsidere, av «gutter» som ikke har fått alt til å stemme i livet kanskje, men so
De formidler stemninger fra livets skyggeside. De følger vår mann fra ungdomen til perioden midt i livet. Albumet er et samarbeidsprosjekt basert på tekster av Lars saabye Christensen og musikk av Kåre Virud. «Med lyset på» er et album som innfrir alle de forventninger jeg hadde før jeg for første gang fikk puttet CDèn inn i spilleren.
Blues på norsk kan til tider bli pinlig, når musikkformen velges som en misforstått minste motstands vei av folk som ikke har noe å fylle formlene med. «Med lyset på» er ingen slik lettvint flørt med «the blues». Snarer er det stort alvor o ver Norsk Utflukts omgang med denne genuine musikkformen, men dermed kan også Lars Saabye Christense lese på dannet Oslo-dialekt over Viruds knurrende, malende, gråtende og leende gitar, uten at det blir snålt. Og Moder Blues har fått enda et barn, med postad
