Norsk Utflukt med tro, håp og elektrisk gitar.5
Plateanmeldelser · Dagsavisen · Tiden går men Norsk Utflukt består. Ned sitt nye album minner de oss om at dette ikke kommer til å vare evig. Det går ikke an å komme mer til heder og verdighet i levende livet enn de gjør her.
Den ganske spesielle gruppa Norsk Utflukt har snart holdt på i 30 år. De siste 20 av disse har de bare gitt ut ett album, med det 40 minutter lange tittelsporet "Long Distance Call" så det var på tide å høre dem igjen: Lars Saabye Christensen (restitasjon), Kåre Virud (sang og gitar), Baard Slagsvold (bass), Tore Wildhauer (trommer) og Espen Fjelle (tangenter). Lars Saabye Christensen høster stadig nye lovord som forfatter, og har opptrådt i en lang rekke musikalske sammenhenger de siste årene, som tekstforfatter for Maj Britt Andersen, Anneli Drecker & Ketil Bjørnstad, Harberg & Harr og som artist selv med meddikter Tom Stalsberg i gruppen Buicken. Virud holder som vanlig en lavere profil, men fikk fornyet oppmerksomhet da hans vidunderlige "Vår daglige blues" fra 1975 kom på CD for første gang i vår, i serien "Norske albumklassikere" Sjekk den ut! Virud og Slagsvold laget også et album med Jan Erik Vold i 2019, så de velger sine poeter med omhu. Det er en begivenhet at Norsk Utflukt nå har vært samlet igjen. Det nye albumet ble påbegynt tidlig i 2020, men den neste innspillingsdagen, 14 mars, ble avlyst sammen med alt annet. De vurderte å skifte navn til Risikogruppen da de omsider fikk begynt om igjen, med munnbind, hjelm, antibac, snorkel, knebeskyttere, visir, susp, vernedrakt, våtservietter og gummihansker, alt ifølge Saabyes omslagstekst til albumet. Albumet begynner med øsende og "Enda en blues i november". Denne stemningen setter tonen for et album som sterkt preget av tida som går, noen ganger med påminnelsen om at den en gang også renner ut. Det er en mørk holdning i mange av tekstene. Disse understrekes av de blå tonene bandet utmerker seg med. Ekstra flott er det når bandet slår seg ordentlig løs, som i det mer humoristiske mellomspillet "Gammel jazz". "Dessuten er det sidesporene som fyller hovedlinjen med tro, håp og elektrisk gitar" sier Saabye i "Andre boller" som er et av albumets høydepunkter med sin beskrivelse av et helt annerledes styremøte. Guttorm Guttormsen og Thomas Johansson blåser liv i låtenpå saksofon og trompet. Vokalen pleier å være mer jevnt fordelt mellom Saabye og Virud. Her har Saabye føringen i de fleste låtene. Det er svært hyggelig å høre Virud synge igjen i den ene sangen han fremfører her. "Blå bønn" og gitarspillet hans er fortsatt skikkelig skarpt hele veien. Når Saabye og Virud deler linjene i "Urmaker blues" er det faktisk ekstra effektivt. Albumet bli oppsummert i tittelsporet "Heder & Verdighet" helt til slutt, i et sterkt soulspor, med hammond, kor og blåsere. "Når vi er borte/vær så snill ikke let/da har vi kommet/tilheder og verdighet" synger Saabye og Virud sammen der. Det går ikke an å komme mer til heder og verdighet i levende livet enn de gjør her. Geir Rakvaag.
Geir Rakvåg
Les mer om «Heder & Verdighet» fra Norsk Utflukt