Plateanmeldelser · Gudbrandsdølen Dagningen · Det passer bra at Grete Storbæk
Eriksens ferske album
bærer tittelen «Juninatt», selv
om det ble utgitt i slutten av
mai. Det er en vakker meny,
men uttrykket kunne kanskje
vært hakket mer spenstig.
Hun har med seg et meget sterkt
lag av musikere: Saksofonisten
John Pål Inderberg, pianisten Vigleik
Storaas, Eirik Øien på
kontrabass og Pål Tore Holten på
trommer.
Storbæk Eriksen hører nok
mest hjemme i visetradisjonen,
men flørter med både mer popete
uttrykk og jazz. Jeg skrev i innledningen
at jeg kunne ønske mer
spenst. Viser, pop og jazz; er ikke
det variasjon, tenker du kanskje.
Jovisst. Men Storbæk Eriksen har
en så sterk stemme at hun godt
kunne utfordret enda mer.
Tekstene er uten unntak norske.
God og lyriske; de får sin rettmessige
plass og finner seg til rette
i melodiene hun selv har skrevet.
Jeg er streng som gir plata
«bare» 4. Men det er mest fordi
jeg er sikker på at Storbæk Eriksen
har enda mer inne.
