Gripende godt6
Plateanmeldelser · Østlendingen · Tang Wa synger drivende godt og riktig, og stavangerdialekten er og blir vidunderlig sangbar. Musikken er så fin at du nesten ikke legger merke til den, her støtter alt opp om hverandre, sang, musikk og tekster i en tidløs helhet. «Toffa» det mest gripende ekte jeg har hørt på lenge.
Var Prøysen, som sang på merkelig hedmarksdialekt om griskokker og steinrøyser, noe bare vi innlandsboere fikk noe ut av? Nei, hele landet, og Sverige med. Og slik er det med plata som her skal omtales. Svein Tang Wa er stavangermann (med kinesisk bestefar) som blant skrev musikk for rockebandet Stavangerensemblet på 70-tallet. Gunnar M. Roalkvam er tekstforfatter, og sammen ga de to ut «Toffa» i 1980. Sangene handlet om guttungen Toffas liv, om det helt nære og konkrete hverdagslivet i Stavanger på 50-tallet. Men studiotapen forsvant, og nå har de to gitt ut sangene i nyinnspilt versjon. Takk for det. Hverdagen, ja, den som former hvert menneske. Her er krig mellom guttegjenger, båten som kommer med eksotisk julemat, foreldrene som drar på «dansketur» til Newcastle, den ekle læreren som ubønnhørlig inndrar tyggisen, samvirkelagets samfunnsrolle, Toffa som fikk tjangs hos drømmejenta først da han stilte med brukket og gipset arm, og Toffa som skulker skolen og blir sjømann, som så mange på den tid. Tang Wa synger drivende godt og riktig, og stavangerdialekten er og blir vidunderlig sangbar. Musikken er så fin at du nesten ikke legger merke til den, her støtter alt opp om hverandre, sang, musikk og tekster i en tidløs helhet. «Toffa» det mest gripende ekte jeg har hørt på lenge. Geir HovensjøKilde: Kilde Østlendingen
Les mer om «Toffa» fra Svein Tang Wa