Dette er heil ved fra Finnskogen. Dette er helt Texas.6
Plateanmeldelser · HISSIG Musikkmagasin · Dette er et spesielt album. Ikke bare er Lønhøidens femte album hans beste arbeid så langt, men også historien om hvordan det ble til, er spesiell.
Det holdt nemlig på å ikke bli noe av hele greia. For Lønhøiden var blakk og tok tilfeldige strøjobber for å overleve. Det er hyggelig å få spellemannspriser og ros fra kritikere, men det blir ingen penger av det. Han bodde i en kald, musinvadert låve inne i skogen, og artistkarrieren virket fjernere enn noen gang.
Så fikk han invitasjon fra gamle venner i USA. Musikerekteparet Gene og Betty Elders er som en institusjon i Austin, med et bredt kontaktnett. Nå ville de ha ham i studio, og skulle skaffe musikere og alt som trengtes. Så da plateselskapet Grammofon i Oslo ville være med på sponsingen, var det ikke vanskelig å bestemme seg.
Lønhøiden solgte bilen og brant opp alt som musene hadde gnagd i stykker. Så tok han gitaren og dro til Texas. Han var back in business. Med seg hadde han vokalist Elin Moen Rusten, som han har spilt med i årevis. I USA ventet et stjernelag på dem i studio, og som kom til å gi albumet en skyhøy musikalsk kvalitet. Spesielt gitaristen Mitch Watkins, som lager magi av alt som har strenger. Han har vært fast gitarist hos Leonard Cohen de siste femten åra. Du merker snart hvor spesiell denne plata er. Gene Elders har laget en varm og åpen produksjon full av musikalske detaljer. Lønhøidens låter er som granstokker, enkle og trauste, som musikerne dekker med musikalske ornamenter. Håndverk blir kunsthåndverk, og det er en sann nytelse å lytte til.
Det hele åpner med den korte instrumentalen Tejas Moon der trekkspiller Joel Guzman viser hvor influert countrymusikken i Texas er av meksiskansk folkemusikk. En musikkarv som preger hele plata. Sjumilssko er en gjendiktning av Townes Van Zandts Flyin’ Shoes, og versjonen ligger veldig nært til originalen. «Dager med regn / så tunge skyer igjen / jeg er så lei av / aldri å finne ro». Her blir stemningen på albumet satt, og det er ingen lørdagsdans, akkurat.
Det er andre gang Lønhøiden spiller inn en av mesterens sanger. Andre gang er det også for tonesetting av hedmarksdikteren Hans Børli. Denne gangen er det Du må forsøke som får melodi. To av Betty Elders låter får norsk tekst, og Pilegrim ble skrevet spesielt til denne plata.
Men de aller beste låtene har han skrevet sjøl. Toreværtid, På gjengrodde jorder og I øyet av stormen er en knallsterk troika som er verd et platekjøp i seg selv. Et album proppfull av rytmer, men helt uten slagverk. Dette er heil ved fra Finnskogen. Dette er helt Texas.
HISS!G-prosent: 100
Kilde: www.hissig.no/varens-beste-plater/
Les mer om «Du spør meg om sannhet» fra Roy Lønhøiden