Det rocker fra hornet5

Gravøl & dans
«Gravøl & dans»

Plateanmeldelser · Trønder Avisa · Musikalsk egenart og utilslørte spilleglede.

Det er en aldri så liten musikalsk bevegelse på gang. Antallet «godkjente» band som spiller folkelig poprock øker nærmest dag for dag. Hellbillies er nærmest blitt genierklært av Akersgatas selverklærte bedrevitere. Sie Gubba spilte seg rett inn i MGP-varmen etter flere år som konger på lokalet. Og alle vet hvor mange plater D.D.E. har solgt. Det er i denne bevegelsen Sjuende Far i Huset elegant plasserer seg med sin musikalsk egenart og utilslørte spilleglede. Legg til en elektrisk gitar som rytmer, riffer og storkoser i et friskt lydbilde og du har et verdalsband som har tatt noen gjennomtenkte valg siden debutplata «Bestemor» - en plate nærmest blottet for elgitar. En kan selvsagt diskutere om steget er det riktige. Sjuende Far i Husets første plate inneholdt mange sterke sanger, men hadde litt mer folkpreg - først og fremst synliggjort med Øyvind Smidts fele. Med Lars Lien som kompromissløs veileder i Stuggudal, har Sverre Bjarne Inndal & co tilnærmet seg et mer rockete - tidvis Tom Petty-aktig uttrykk. Vi lar diskusjonen ligge og konstaterer i stedet at det viktigste er i boks - kvaliteten på sangene. Herr Inndal har med årene skapt seg sin egen signatur. Øyeblikk som «Godt Liv», «Lang Vei Heim», «Lidarheim» og «Varmt og Vakkert» er alle fengende feelgood-sanger i et friskt landskap. Sanger som garantert vil få festivalfolket til å nynne takten og kose seg i sommer. Platas store pluss, sammenlignet med «Bestemor», er Stian Nessemos stemmebruk. Den er mer tonalt dempet på de fleste sangene, noe som kler ham mye bedre. Det jeg er usikker på, eller sagt på en annen måte, det jeg reagerer ikke fullt så postivt på, er den gjennomførte vekslingen mellom feelgood tempo og de mer balladeaktige sangene. Noen av dem i sistnevnte kategori blekner litt i forhold til de beste øyeblikkene. Som f. eks nevnte «Lidarheim» som er en garantert livevinner. Gledelig er det også at gruppa legger ved «Veinnplogshuffle» - opprinnelig utgitt av Inndalsgutan i 1999 - som bonuskutt. Et klart bevis på at de aller fleste komponister - uansett stilart - tidlig leverer blinkskudd som ikke bør skyves ned i en skuff. Noe å tenke på. Per-Magne Midjo

Kilde: Kilde Trønder Avisa

Les mer om «Gravøl & dans» fra SJUENDE FAR I HUSET