Vakrere pianospill er det nesten ikke mulig å finne.

var
«var»

Plateanmeldelser · Jazznytt · Å forelske seg i en enkel melodistrofe skjer bare en sjelden gang. Som i åpningen på Miles Davis «Kind of blue» albumet. På Kristin Skaares nye plate er det den første i åpnings-salmen «Jag kan icke rakna dem alla» som setter meg ut. Vakrere pianospill er det nesten ikke mulig å finne, kanskje med unntak av en og annen «vridning» fra Keith Jarretts «The Køln Concert».

Sammen med den alltid fremragende bassisten Bjørn Kjellemyr og en alltid raslende Jon Christensen gjør de den svenske salmen til en ren nytelse - også for oss som ikke er så opptatt av Gud og de greiene der. Og slik fortsetter det. Den kjente "Det er makt i de foldede hender" behandles på Jarrettsk vis, med mye improvisasjon og "lek" med den vakre melodien, før Skaares egen "Meditasjon" tar over. Et stykke solo piano som svever så vakkert og lett at det er umulig å ikke forelske seg pladask. Skaare hadde fått låne Kulturkirken Jackob hele juli i 2000, og på den tiden kom "Meditasjon" til, og jeg skulle gitt mye for å sitte alene i det dunkelt opplyste kirkerommet å høre denne utrolige vakre og enkle komposisjonen. Kristin Skaare må være et godt menneske som skriver slik musikk! Egil Hovland bidrar deretter med sine "Sakrale virvler". Her er den satt sammen med en fransk missale fra 1500-tallet; "Veni,veni,Emmnuel", og det er så vakkert, så vakkert. "Skaarungen" er nok en Skaare-komposisjon som er nesten like enkel i formen som "Meditasjon" og nesten like vakkert sammensatt. Av og til tar jeg meg i å lure på hvordan i all verden det er mulig å sette sammen et antall toner så vakkert som enkelte, utvalgte piannister klarer det. Tekstene i coveret om "Skaarungen" er som følger; "Skaarungen var et undrende barn". Enklere og mer presist kan det nesten ikke sies. Komposisjonen "Varsom" er ifølge komponisten en salme som er like mye beslektet med Elvislåta "I can`t help falling in love with you" som "O bli hos meg" og kombinasjonen funker perfekt. Salige "Aage Samuelsen goes jazz" må være en ny stilart innenfor jazzen, som ingen kunne drømme om mens Broder Aage var blant oss. Kristin Skaare tar her frem trekkspillet og gjør en nydelig, Sør-Amerikansk versjon av "Å Jesus du som fyller alt i alle" sammen med Kjellemyr og Dalen. Et fint brudd i plata og som på en måte er nødvendig for å holde på lytteren gjennom alt det vakre. "Leid milde ljos" gjøres med Kjellemyr og Christensen hvor alle tre bidrar med usedvanlig deilig musikk. Kjellemyrs utrolig store ører og evne til å lytte på de rundt seg er enestående, og Christensen må her være inne i en av sine beste musikalske stunder siden tiden med Garbarek og Jarrett. Nydelig! "Kontamplasjon" er akkurat det den utgir seg for å være, enkel, litt dvelende og aldeles fortryllende vakker. "Arv" er også gjort av pianisten selv, men er inspirert av Jobims "How Intensitive", Chopin`s "Preludium nr 1 i E-moll" og Brad Mehldaus "Exit Music". Det får så være, men i det trekkspillet kommer inn over Erland Dalens lydhøre trommer og Kjellemyrs dype bass, så fastslås det at dette er Kristin Skaare på sitt mest jazzete. Mmmmmmm. Det hele avrundes med Skaare og Hovlands "Epilog" - en mer enn verdig avslutning på en rund, liten, merkkelig ting det kommer himmelsk musikk ut av. Musikk til glede, trøst, forelskelse, høytid og fest. Avslutningsstrofen, hvor man vanligvis går ned i tonegangen og som gir en naturlig avslutning gjøres her ved at man går opp, slik at det hele avsluttes i noe som jeg oppfatter som et slags spørsmål. Originalt og fint, og som bare ber om et ekstranummer. Et ekstranummer vi nok må vente til en eller annen konsert med denne fantastiske, musikalske sammensetningen for å få oppleve. Hvis jeg noengang blir spurt om hvilke fem låter jeg vil ha i min begravelse, stiller Kristin Skaares nydelige komposisjoner svært langt opp på listen. For dette er musikk som går rett i ryggmargen. Si fra neste gang du skal låne Kulturkirken Jacob, Kristin. Hvis du trenger selskap av en lytter med øra på stilk, så kommer jeg!!! JAN GRANLIE

Les mer om «var» fra Kristin Skaare