Mer frisk høstvind fra Valdres4
Plateanmeldelser · Vg · Lydbildet er om mulig enda mer sprelsk og levende denne gangen. Spillegleden strutter av sekstetten, og sjelden har et norsk band maktet å inkorporere folkemusikken - med strek under den norske, men også den amerikanske -like naturlig inn i pop og rock som det Staut gjør her
Valdrisene i Staut nådde en imponerende niendeplass på VGlista med debuten for halvannet år siden og følger fint opp med "Eigarlaus" som nok en gang er et knippe hverdagshistorier på tykk Valdresdialekt. Ørnulf Juvkam Dyve var nok tekstmessig hvassere på debuten (selv om grepet med å skrive versene på "Kjære voldsmann" i limerickform er smått genial", men lydbildet er om mulig enda mer sprelsk og levende denne gangen. Spillegleden strutter av sekstetten, og sjelden har et norsk band maktet å inkorporere folkemusikken-med strem under den norske, men også den amerikanske-like naturlig inn i pop og rock som det Staut gjør her. Alle gode ting er tre - neste gang sitter dette midt i blinken, om gutta fortsetter på samme sti. BESTE LÅT: "Kjære voldsmann" Stein Østbø.Les mer om «Eigarlaus» fra Staut