«Det skjer noe med voksne folk når Staut spiller opp»
Konsertanmeldelser · Oppland Arbeiderblad · Staut utviklet seg i rakettfart. Lydbildet er blåst opp til arenaproposjoner og vokalist Gaute Lein Ausrød har vokst seg til å bli en rå frontmann og vokalist.
Å være til stede på en konsert med Staut kan sammenliknes med å lese en Kjell Aukrust-fortelling.
Det må i rettferdighetens navn sies at ingen springskaller ble observert utlevert, men at noen måtte tilbringe konserten med ryggvondt etter å falt ned fra et ølglatt (eller var det akevitt?) festbord, er helt sikkert.
Fest med hvite duker
For det skjer noe med voksne folk når Staut spiller opp. Kroppene blir mjukere og smidigere, liksom og ikke minst særdeles swingglade!
Under fredagens konsert i festteltet på Gjøvik gård var godt over 1000 mennesker – glade mennesker, må vi tilføye – samlet, og de fikk se den aller beste Staut-konserten på våre breddegrader – til nå.
Bare siden fjorårets konsert på Gjøvikmarken har Staut utviklet seg i rakettfart. Lydbildet er blåst opp til arenaproposjoner og vokalist Gaute Lein Ausrød har vokst seg til å bli en rå frontmann og vokalist. Likevel låter det fest og moro – om enn med hint av hvite duker.
Dristig
Staut er i disse dager ute med albumet St. Peppersby, og heldigvis fikk publikum høre flere kutt derfra. Åpningslåta Mai Li, for eksempel, har det typiske Staut-stuket, men samtidig låter det nå mer av Fairport Convention enn Stauts debutplate. Selv om det feststemte publikummet oppskriftsmessig ga bandet størst respons på de eldre låtene, har den tøffe Ein sosial åtternykjyl uansett det som skal til for å bli en ny Staut-konsertfavoritt.
Bandet blandet smart nytt og gammelt, og kjenninger som Fullt og heilt, Reven på hønsejakt og Tomfat mante ikke uventet fram dristige hoftebevegelser og listig fotarbeid hos publikum.
God plass
Morsomt også at Staut denne gangen har bygd opp konsertene sine nærmest som en forestilling – ikke ulikt det Kaizers Orchestra var så gode på. Gjengen fra Valdres klarte med fiffige mellomspill – som det skakke pianoforspillet på Tomfat – å skape et miljø som har vært helt annerledes på de tidligere konsertene. På den livlige og smått dramatiske Gå i stå gikk de nærmest Saga i næringa med å ta en The briefcase – en trommeduell – noe som gjorde opplevelsen av slageren ny og spennende.
En annen viktig detalj er at felespiller Asle Tronrud får lov å dominere lydbildet såpass som han gjør. Han får god plass og er med det en viktig brikke med å gi låvefesten en tøtsj av både kulturhus og Las Vegas. Frode Hermanrud
Kilde: www.oa.no/kultur/article7633948.ece
Les mer om «St. Peppersby» fra Staut