En ekte stavangerklassiker5
Plateanmeldelser · Stavanger Aftenbladet · «Toffa» kombinerer det beste fra to verdener: Roalkvams kristenradikale samholdstanke og Tang Was udefinerbare og livsbejaende galskap.
Her er den - nyinnspillingen av «Toffa», viseklassikeren som opprinnelig ble utgitt på arbeiderselskapet Mai i 1980. Den forsiktige instrumenteringen på originalen er utvidet til fullt nedpåspillende band. Her er banjo, trekkspill, bass, flygel, trommer og horn.Men frykt ikke: Den opprinnelige visepopfølelsen er i behold. Toffa har ikke gått rasende elektrisk. Gunnar Roalkvams tekster og Svein Tang Was vokal og tydelige små melodier står fortsatt i sentrum.
«Toffa» kombinerer det beste fra to verdener: Roalkvams kristenradikale samholdstanke og Tang Was udefinerbare og livsbejaende galskap. Men de utfylte hverandre den gang - og de utfyller hverandre i dag.
Konseptalbum
«Toffa» er strengt tatt Rogalands første konseptalbum. Det handler om barndommen og de tidlige ungdomsårene til Toffaen, «ein bleige liden pjokk», sannsynligvis fra Østre bydel. Samtidig er det historien om et Stavanger som står i skreven mellom den gamle hermetikk-og sjøfartsbyen og den moderne oljebyen med selvtilliten på topp. Og det er et album om lengsler og utfartsdrømmer.
«Skylka skolen» er et nydelig eksempel på det siste. Toffa skulker skolen og sitter nede på kaien og ser på båtene som «kommer fra fremmande land». Han drømmer seg bort. I drømmene mønstrer han på - og seiler bort fra «kateteter og bøger og kritt». Og i «Te sjyss» tar 16-årige Toffa skrittet fullt ut - og mønstrer seg på tankbåten «Vindafjord» i Rotterdam.
Som Roalkvam skriver:
Morå har grene, faren har bitt:
«Ver heller hjemma hos oss!»
Men Toffa vil ut og leva fritt
trygghet og komler te tross
Og når Toffaen ser Rotterdams «kranar, tåga og røyg» forsvinne, tenker han seg om: «E' eg nå blitt ein voksen mann?»
Roalkvams tekster er hverdagsskildringer og hverdagsbilder alle kan kjenne seg igjen i. Han er en sentimental realist og en romantisk nostalgiker. Og Tang Wa er innlevelsesfylt tolker - underlig nok passer han utmerket inn i dette hverdagspregete universet. Kan hende fordi han kjenner seg like godt igjen i disse historiene som Roalkvam sjøl? Stavanger er byen som har fostret dem begge, de har mange av de samme erfaringene.
Sterke melodier
Melodiene reflekterer tekstene på utmerket vis. De følger stemningene i tekstene, de spinner aldri krakilsk av gårde. Det er sterke melodier. Robuste og effektive.
Jeg synes også at bandet med en kjerne bestående av Reidar Larsen (flygel), Tor Mathisrud (bass), Johan Egdetveit (trekkspill), Arne Skage (gitar) og Stein Inge Brækhus (trommer) gjør en god jobb. De gjør ingen forsøk på å redefinere det grunnleggende tette og nære uttrykket. De kler ikke Toffaen opp til en keiser.
Og nettopp nærheten er den store styrken med Toffa. Det ligger mye familiær og oppvekstmessig gjenkjennelse i disse sangene. Hvem kjenner seg ikke igjen i ungguttdrømmene i «Pytten» og «Te sjyss»? Hvem har ikke vokst opp med en mor og far som ikke visste sitt beste for avkommet, som i sentimentalmorsomme «Trøbilen»? Men om jeg skal velge noen absolutte favoritter, så blir det bluegrassaktige «Potetsmaen og hu Frida» - en lang historie om vennskap og død, nevnte «Skylka skolen» og perverse, men morsomme «Tyggi». Sistnevnte er eksempel på en lærertype og pedagogikk som for lengst har forsvunnet. Eller...?
Og nevnte jeg Tang Was egen «Gjømmelegen» - en herlig kjærlighetoldssang, fetteren til Mods-hiten «Me to går allti aleina». For ikke snakke om mektige «Mandagskveldkrigen» og spinn hakkende morsomme «Minicruise». Innleggsheftet i nyutgivelsen er utstyrt med innledning ved Gunnar Roalkvam samt bonussporene «Hos barberen» og «Kjangsa med armen i gips».
Kjell Wold
Kilde: Kilde Stavanger Aftenblad
Les mer om «Toffa» fra Svein Tang Wa