Prikkfrie produksjon.5
Plateanmeldelser · Nye protestsanger fra gamle Woodstock. Tom Pacheco «Boomtown» fortjener virkelig bedre enn å gli under 2014-radaren.
Jeg har kjent amerikanske Tom Pacheco i godt over tjue år. Jeg har også vært involvert i et par plateprosjekter med ham, 10–20 år tilbake i tid, det siste i 2003/2004 med bandet The Long Walk. I Norge er navnet hans kjent for det kommersielt framgangsrike samarbeidet med Steinar Albrigtsen på 90-tallet. I dag er Pacheco bosatt i Woodstock, men han holder kontakten med sine gode venner i Norge. Det innebærer at dette albumet han slapp i oktober er en transatlantisk innspilling der musikerne er norske, og der den prikkfrie produksjonen er gjort av Kai Løvland. Pacheco er nå blitt 68 år, og han har vært med gjennom fem av rockens tiår. Jimi Hendrix vikarierte i bandet hans i Greenwich Village sommeren før han tok med seg gitaren til England og satte fyr på rockhistorien. Faren til Beck arrangerte strykere på en av Toms tidlige 70-tallsplater, og det siste tiåret har Tom levd i miljøet rundt Levon Helm og Garth Hudson i Woodstock. Det spesielle med Pacheco er at sangene aldri slutter å strømme fra pennen hans, de tretten som er publisert på nye «Boomtown» er bare toppen av isfjellet. Og i motsetning til mange, ikke minst av sine kontemporære, har Tom fortsatt mye på hjertet, han elsker å fortelle gode historier og han engasjerer seg i samtida på en måte som kan synes som en sjeldenhet. Tom har ingen problemer med å bli oppfattet som protestsanger, eller med å innta potensielt kontroversielle standpunkter. Sangen «Julian» handler om Julian Assange, og i det uforskammet catchy refrenget synger han følgende: Julian, Julian, Julian, always on the run / There’s a hit man on your trail / It could be anyone / Julian, Julian, Julian, the man they tried to smear / They call you Benedict Arnold, but you are Paul Revere. Arnold altså den ultimate forræderen i den amerikaske frigjøringskrigen, Revere den ultimate helten. Slik musikk du ikke hører på radio lenger, etter at slick formatering kvelte sangene. Ellers tar Tom velformulerte oppgjør med nettgalskap og såkalte sosiale medier i sangene «Reality’s Virtually Fine» og «YouTube». Han reflekterer over utforbakken hjemlandet hans befinner seg i, med stadig mer omfattende miljøkatastrofer og økonomiske ulikheter i tittelkuttet, og han minnes sin egen ungdom på poetisk vis i sangene «Mac- Dougal Street Summer 1966» og «The Woodstock Generation Passing on». Selvfølgelig blir det plass til en røverhistorie fra virkeligheten, «The Lost Diary of D.B. Cooper» – om raneren som hoppet ut av et fly i 1971, med to hundre tusen dollar, og forsvant. Til Tom fant ham! «Boomtown» fortjener virkelig bedre enn å gli under 2014-radaren. Tom Skjeklesæther musikk@klassekampen.no
Les mer om «Boomtown» fra Tom Pacheco