"Du spør meg om sannhet" Som ei urolig flue på blikkstille tjern.5

Du spør meg om sannhet
«Du spør meg om sannhet»

Plateanmeldelser · VG · Lønhøidens varme, melankolske stemme er hovedpersjonen på "Du spør meg om sannhet", med utsøkt og sparsom instrumertering rundt ordene. Helhetsinntrykket er sjeldent høflig insisterende og inviterende - prøv en lytt du også!

Femteplaten fra Finnskogens fineste oppsummeres egentlig i den korte instrumentalen innledningsvis, der en folketone fra grensestrøka i Hedemark ledsages av mer sydligklingende sirisser. Midt i dette spennet finner du Roy Lønhøiden. Musikalsk forankret i den texanske folk-/visetradisjonen (platen er spilt inn i Texas med lokale musikere), men med (etter)tankene trygt hjemme ved Møkerens bredd. Her skildrer han livets gang og naturlige forfall med et nesten traust vemodsglimt i øyekroken, snarere enn en tåre. Hans stillestående omgivelser skifter ubønnhørlig karakter uten at han kan stanse det. Lønhøidens varme, melankolske stemme er hovedpersjonen på "Du spør meg om sannhet", med utsøkt og sparsom instrumertering rundt ordene. Helhetsinntrykket er sjeldent høflig insisterende og inviterende - prøv en lytt du også! BESTE LÅT: "På gjengrodde jorder" Stein Østbø

 

Les mer om «Du spør meg om sannhet» fra Roy Lønhøiden