Tak og lov - Terje Nilsen er tilbake5
Plateanmeldelser · Aftenposten · Visesangerens nye plate oser av overskudd, refleksjon, treffende verbale sleivspark og musikalsk fortreffelighet.
Som en gammel, dypt savnet vismann gir Terje Nilsen oss en leksjon av visesanglig kraft. Noen artister har dette lille ekstra, denne fabulerende evnen til å sette ord på livets forunderlige små hverdagssituasjoner slik at man føler seg vel. I det bodøværingen Terje Nilsen åpner munnen og denne varme, karakteristiske mørke stemmen omfavner deg, skjønner du hvor mye du har savnet hans poetiske viser. Hans ståsted er selvsagt sett fra en eldre manns perspektiv. Men ikke la det skremme deg – her er mye livsvisdom vi alle kan ta til oss – ung som tilårskommen. Noen viser er melankolske, andre bærer lengselens lille håp, og noen er nærmest livsbejaende på hans underfundige vis. Som han selv sier: «Må alt vær nytt og coolt og hipt fra sykla te salata? / Æ mein jakken min e eldre enn non av husan her i gata». Hver sang er som en liten novelle. Inntrykkene blir sittende. Ventetiden har betalt seg Ni år er lang tid å vente på noe nytt fra en hvilken som helst artist, og i Terje Nilsens sitt tilfelle er dette enda hakket mer problematisk.Utenfor sin egen landsdel er han paradoksalt nok nærmest ukjent eller uberettiget oversett. Det til tross for at han er en av våre fineste, mest særpregede og kritikerroste visesangere. I tillegg fikk han Alf Prøysens ærespris i 2015, og står for fenomenale viser som «Mjelle» og «Blå ballade». Med sin underfundige humor, skarpe observasjonsevne og selvironi gir han oss stemningsfulle livsbetraktninger til ettertanke, og til å flire av. Hver ny plate med denne mannen, kjent som livsnyteren og bohemen fra Bodø, er som en velkommen fest. Slik er det også denne gang. Det er så godt å ha ham tilbake Terje Nilsen (64) har hatt sitt å bale med de siste årene. For å si det mildt, så har han ikke hatt fokus på musikken, men heller stridt med å få dagene til å henge sammen.Derfor er det mer enn gledelig å sitte her med Nye låta. 11 nye sanger som alle bærer dette umiskjennelige mesterskapet som gjør ham til noe helt spesielt i nordnorsk visekunst. Måtte han bli like folkekjær i resten av landet som nord på. Når han synger «Gammelungkar» i tospann med skuespilleren Bjørn Sundquist må man medfølende trekke på smilebåndet etter strofer som «Æ e dårlig te beins og tungpusta / Men en jævel te`å host». En annen godbit fra samme vise er «Æ har aldri vært gift / men æ har vært skilt en god del ganga / Ymse paradis både med og uten slanga / No‘n har æ glemt og no’n har æ gjemt / Og no’n e blitt sanga». Han får sagt det, godeste Terje Nilsen. Da er det vel passende å sitere en linje fra juryen til Alf Prøysens ærespris om vår mann: «Prisvinneren har som Prøysen vært med å skape et nytt, poetisk språk bygget påegen dialekt». Du verden hvor godt det er å ha ham tilbake. En mester i å sette en stemning Musikalsk er det en leken blanding av rock, blues, jazz og litt annet småplukk. Det som kanskje er det fineste med bohemen fra Bodø, er at han fortsatt er helt og holdent sin egen herre, ingen skal få rokke ved hans levesett. Sanger som «Nåla i veggen» oppsummerer det meste. Vokal hjelp får han av Åge Aleksandersen på «To mann i en båt», og Helge Jordal synger «En veldig heldig mann». Nilsen er ikke den som søker rampelyset for enhver pris. Han lar sangene tale for seg, og er en mester i å sette en stemning, som f.eks. i «April» og kjæle ved den. Takk for det – og velkommen tilbake. Svein Andersen
Kilde: www.aftenposten.no/kultur/Takk-og-lov---Terje-Nilsen-er-tilbake-197775b.html
Les mer om «Nye låta» fra Terje Nilsen