Sjuende far i huset er langt fra noe reinspikka partyband.4
Plateanmeldelser · Trønder-Avisa · Solid låthåndverk. De fengende instrumentalpartiene og de allsangvennelige refrengene er riktignok skreddersydd til å få opp stemmningen, men det er også et drag av melankoli over omtrent samtlige av bandets låter, som gjør at de egner seg like godt i stue som til "dans på lokalet".
Sjuende far i huset er langt fra noe reinspikka partyband. De fengende instrumentalpartiene og de allsangvennelige refrengene er riktignok skreddersydd til å få opp stemmningen på enhver bygdefest nord for Trondheim. Men det er også et drag av melankoli over omtrent samtlige av bandets låter, som gjør at de egner seg like godt i stue som til "dans på lokalet". Eller på konsert der opptakene til dette dobbeltalbumet er gjort. Og selv om albumet også viser bandets appel som feststarter er det først og fremst denne ettertenksomheten, både i tekst og musikk som stjeler fokus. Spesielt på CD2 - som viser en akustisk og mer produsert utgave av bandet er høydepunktene mange. Her kommer også instrumentalistiske detaljer klarere fram og skaper større variasjon i et lydbilde som ellers blir i overkant ensformig gjennom 25 spor i omtrent samme tempo og uttrykksregister. Isolert sett holder låtene likevel mål, og vel så det, med god balanse mellom umiddelbare refrenger og mindre opplagte melodiføringer. Tekstene derimot er til tross for noen gullkorn i overkant endimensjonale og selvsentrerte etter min smak med en tidvis banal romantisering av det enkle liv. Av og til virker også den språklige bevistheten å være relativ lav. Det solide låthåndverket gjør likevel at bandet også denne gang havner på plussida.
Les mer om «To kvelder med» fra SJUENDE FAR I HUSET