Albrigtsen tilbake der han startet for 25 år siden Gjenskaper stemningen fra suksessdebuten.5
Plateanmeldelser · Dagbladet · Det lages ikke ofte country som dette. Albrigtsens solide stemmeprakt og gjennomgående gode låter, blir bedre for hver lytting og som øker i kvalitet utover plata. Og - det er tross alt ikke mange norske menn som kler jakke med rufser bedre!
ALBUM: 25 år etter storselgeren «Alone Too Long» har Steinar Albrigtsen (58) vært i studio med noen av de samme som bidro til at debuten også ble et umiddelbart gjennombrudd - ikke bare for ham sjøl, men for norsk country som salgsvare. Det ble Spellemannpris, og låter som «In Rosa's Heart» og «Till The Morning Comes» kan fortsatt høres på radioen.
Oppsiktsvekkende
180.000 solgte eksemplarer var oppsiktsvekkende mye både for en debut og for et countryalbum, og ingen av de 13 albumene han har gitt ut etter det - alene eller sammen med andre - har klart å matche det. Det har ikke så mange andre klart, heller, og i dag er sånne salgstall bare en våt drøm.
Live i studio
«The Sailor» er forsøksvis spilt inn i samme atmosfære som debuten, og de fleste låtene er spilt inn live i studio. Hovedlåtskriver Erik Moll er «byttet ut» med en seinere samarbeidspartner for Albrigtsen, amerikaneren Tom Pacheco, men ellers er mye ved det samme - helt ned til mastringen (Morten Lund).
Reiersrud
Produsent - som sist - er Sverre Erik Henriksen, som også bidrar på gitar. Albrigtsen spiller sjøl akustisk gitar, mens Knut Reiersrud tar seg av den elektriske gitarlyden. Ja, hvor mange husker at bluesnestoren faktisk var med på albumet for 25 år siden? Her bidrar han til å krydre låtene med deilig, tilbakelent strengeplukking.
Rune Arnesen var en av to trommeslagere i 1990, her har han fått hele jobben, Bassist Øivind Madsen ble med fra album nummer to. Øyvind Bremnes er ny på keyboards, og det dukker også opp gjester som Olav Torgeir Kopsland (slide / pedal steel /mandolin), Reidar Larsen (piano) og kona Monika Nordli (kor).
Tverrsnitt
«The Sailor» er ikke like dynket i country som den 25 år gamle debuten, men gir på en måte et lite tverrsnitt av Albrigtsens karriere stilmessig - fra den J.J. Cale-aktige åpningen «Music On The Radio» (om Albrigtsens musikalske oppvekst), via country til bluesinspirerte «The Moon Is In The House Of The Blues» og «A Woman's Tear».
I likhet med debuten tas det få sjanser. Det blir både trygt og noe oppskriftsmessig, og lydbildet er kanskje litt gammelmodig her og der. Men - det får vi ta på kontoen for nostalgiske, musikalske følelser. Det er lov når det er jubileum!
Dessuten veies det opp av Albrigtsens solide stemmeprakt og gjennomgående gode låter, som blir bedre for hver lytting og som øker i kvalitet utover plata. Noen av dem er basert på gamle demoer, helt tilbake til 90-tallet.
Faren og moren
Tekstene går temamessig rett inn i countryuniverset. Både faren og moren til Albrigtsen får sine hyllester (mektige «The Sailor» og «Farewell Mother Farewell»), og her er låter om den forsmådde kona som tar sin søte hevn («Her Turn To Deal»), forhold som må pleies om de ikke skal falme («Nothing There») og om hun som venter på at det skal skje noe som røsker litt opp i et kjedelig liv («Someday»).
Alle fem er eksempler på det glimrende låtskriversamarbeidet mellom Albrigtsen og Woodstock-bosatte Tom Pacheco.
Tradisjonell country
«Cloud 8» og «Joe's Place» er delvis skrevet av Byron Hill, som også var representert på debuten - den siste en tradisjonell countrylåt som ligger nærmest uttrykket fra 25 år siden.
Blues
Etter suksessdebuten prøvde Albrigtsen seg med både kammerjazz, folk og blues, og han har gitt ut duoplater med Pacheco, barndomskameraten Jørn Hoel og kona Monika Nordli.
Et albumhøydepunkt er det reine, akustiske bluesalbumet «Stripped» (2001), men det føles bare så riktig når han nå igjen vender tilbake til countrysjangeren.Tradisjonell country
«Cloud 8» og «Joe's Place» er delvis skrevet av Byron Hill, som også var representert på debuten - den siste en tradisjonell countrylåt som ligger nærmest uttrykket fra 25 år siden.
Blues
Etter suksessdebuten prøvde Albrigtsen seg med både kammerjazz, folk og blues, og han har gitt ut duoplater med Pacheco, barndomskameraten Jørn Hoel og kona Monika Nordli.
Et albumhøydepunkt er det reine, akustiske bluesalbumet «Stripped» (2001), men det føles bare så riktig når han nå igjen vender tilbake til countrysjangeren. Det lages ikke ofte country som dette.
Og - det er tross alt ikke mange norske menn som kler jakke med rufser bedre! Øyvind Rønning
Kilde: www.dagbladet.no/2015/10/30/kultur/musikk/anmeldelser/steinar_albrigtsen/country/41702084/
Les mer om «The Sailor» fra Steinar Albrigtsen