Trygve Skaug «Ti av ti soloppganger»

Dette sier Trygve om albumet «Ti av ti soloppganger»  For seks år siden satt jeg på en lang jobbebiltur aleine og hørte gjennom katalogen min for å oppsummere veien sålangt litt for meg sjøl. Det var en bunke plater som jeg syntes fungerte greit, men jeg hørte så mye som jeg synes kunne vært bedre. Samme sommeren hørte jeg en drivkraftepisode hvor en fotballspiller snakket om mengdetrening og det å sparke en ball på garasjeporten i timesvis for å bli flinkere. Jeg bestemte meg for å øve meg på å lage musikk, og satte meg et hårete mål: Å skrive, produsere og gi ut 10 album på 5 år. Se hva som skjer når man ikke ser seg så mye tilbake, men heller jobber iherdig fremover. Prøve 10 forskjellige metoder, og møte masse forskjellige folk i prosessen. Det ble masse læring og masse arbeid og masse moro. Teamet rundt har heiet på ideen heldigvis, så takk til Grammofon, FKP Scorpio og The Oslo Way.

Her er den tiende og siste plata i dette prosjektet. Og den burde jo komme ut den tiende i tiende. Verdensdagen for psykisk helse. Jeg bestemte meg for å skrive med det som landingspunkt, og gikk igang. Og det å sette en deadline vet jeg trigger passelig mye. Man blir ekstra fremme i skoa når innspillingen foregår under en måned før plateslipp. Først landet jeg det viktigste; plassen å spille inn. Det måtte være et lunt sted, fullt av historie og deilig treverk, helt i fred og med gode muligheter til å bare være i en boble sammen med det perfekte bandet. Eplegården Hammargarden og mine venner Anne og David sa ja til å huse oss til en liveinnspilling på gamlemåten, i løa. Og kontrollrommet måtte bare bli den varme dagligstuen. Så bad jeg med meg Arne Aasland som har skrudd lyd på meg i over femten år, og som har produsert flere plater med meg tidligere. Vi jobber godt sammen og er trygge på hverandre. Deretter fikk jeg stablet drømmelaget på plass:

Jon på trommer, Knerten på bass, Terje på tangenter, Olav Torgeir på diverse strenger og Kari Grethe på stemmeprakt.

Så var det låtene, da. Jeg tok meg god tid, og har skrevet på materialet over en periode på halvannet år. Hva er det som gir meg best uttelling når livet er på sitt mest kronglete? Det er å se på soloppganger. De er bankers. En enkel statistikk ble ført: Ti av ti soloppganger har med seg en ny dag. Jeg har sparret med de beste, blant andre André Vaaler, Henning Kvitnes, Gunn Kvaale og mine egne døtre på ni og tretten. Tematisk spriker det mellom alt fra savnet etter min far, forelskelse med pluss og minus som fortegn og betraktninger av urettferdighet og knuste Palestinske drømmer. Vi pakket bilene og kjørte de smale veiene til Sandnes, og ut på Bersagel. Og det ble akkurat slik jeg håpte på. Dette er, sånn jeg ser det, noe av det fineste jeg har fått være med å lage til nå. Og jeg er i hvert fall sikker på at vi har gjort vårt beste. Mengdetrening fungerer, man blir litt bedre på en hel del ting.

Håper dere liker resultatet.