«Ola Person»
Tekst: Gunnar Skrutvold Musikk: Trad.
Han Ola Person han var ungkar ved detta bel i orHan Ola Person hadde krøtter og hus og skog og jord
Så gjekk’n der og streva, å, det var så tungt å leva
Ligge aleine uti kleva, sitta einsam ved sitt bord
Han Ola Person tok til å pynte seg ein ludagskveld i or
Han raka bort den skjeggestubb som onder nåsåtippen gror
Og når han har stelt og koka, og fått kragen onder hoka
smatt han i den nye broka, og han lyste som ei sol
Oppi bakken i ei stugu satt Ingeleiv og spann
Ho hadde lenge mista vona om å få seg nokken mann
For ho var nå utta tennær, men ho var så glad i mennær
Så ikkje maken hennars kjenner nokken der med rokk og vev
Brått så banka det på dynna, Ola Person han steig inn
Å nei, gukveld, ja vil du sitta! Er den karen ute og spring?
Han Ola Person tørka skallen og så sette’n seg i pallen
med og ho Ingeleiv ved kallen henge’ over kjelen sin
Snart så sit dei der og kosar seg med kaffi dessa to
Han Ola Person tek fram pipa og kveikjer med ei glo
Snart så sit dei der på bakken, men uti tonet ondrast blakken:
«Hårr i vide verda skakken blir det av han Ola no?»
Han Ola Person han var ungkar ved detta bel i or
Men nå er Ola Person ektemann og Ingeleiv er mor
Bare gutten vågar spranget, så sit jenta snart på fanget
Det har hendt nå med så mange, og det kan også hende deg