«I fyrigste alder»
Tekst: Trad. Musikk: Trad. Jon Solberg
I fyrigste alder i fyrigste vår, der opptentes en ild i mitt brystJeg beilet til en pike som ung var av år og til henne jeg hadde stor lyst
Men slekt og foreldre fortrød, og de strengelig meg forbød
Det må jeg erkjenne alt inntil min død
Da dette for øret til min fader kom, han meg truet med skjennende ord:
«Å, vil du deg gifte som ikke eier jord, ja, da må jeg bli forbauset over deg»
Og min moder hun sagde: «Min sønn, å, akk hør og adlyd min bønn!
Slå piken ut av tankene så eier du din lønn»
Jeg måtte da adlyde foreldre og slekt ellers kunne jeg visst aldri få fred
Mitt hjerte det er såret og bliver ulegt og tårene de trille må ned
Og jeg veder mine øyne med gråt som så ofte gjør kinnene våt
Og mitt hjerte er stukket ut av skarpeste brodd
Nu hviler en annen så søtt i hennes arm og en annen har blevet hennes mann
Gud gi jeg overvinner den sorg og den harm, jeg som lever her så ensom av stand
Og jeg sverger på ære og liv, og jeg beder du tilgive mig
at aldri jeg deg glemmer før enn jeg legges lik