«Perla i et skjell»

Tekst: Pål Frøiland    Musikk: Odd Erik Ognedal

Hu har vind i ryggen,
Hu har smilet litt på klem.
Stille deg i skyggen
Og tar solå med seg hjem.

Blunke litt uskyldig
for å få det som hu vil.
Når hu får sjarm på tanken,
Kan hu kjøra mange mil.

Men hu e skjøre som ei skuda,
som eingang gjekk på grunn,
og som skjule sin skatter
et sted der ner på bånn.
Hu e et ubestege fjell.
Hu e ei perla i et skjell
-ei perla i et skjell

E hu diamant i monter –
ikkje røra, bare se?
Full kontroll på alle fronter?
Nei, det e’kje sånn det e

Hu e et jordbær i ein hage
ingen nabo passe på.
Når du vett kordan det smage,
bler det vanskelig å gå

Men hu e skjøre som ei skuda,
som eingang gjekk på gronn,
og som skjule sin skatter
et sted der ner på bånn.
Hu e et ubestege fjell.
Hu e ei perla i et skjell
-ei perla i et skjell

Hu har gløden dypt i blikket,
og hu møde kanskje ditt,
men når någen står å kikke
får hu mer enn nok med sitt

Men hu e skjøre som ei skuda,
som eingang gjekk på grunn,
og som skjule sin skatter
et sted der ner på bånn.
Hu e et ubestege fjell.
Hu e ei perla i et skjell
-ei perla i et skjell

Ja, hu e skjøre som ei skuda,
som eingang gjekk på grunn,
og som skjule sin skatter
et sted der ner på bånn.
Hu e et ubestege fjell.
Hu e ei perla i et skjell
-ei perla i et skjell