«På folkemunne»

Tekst: Vidar Sandbeck    Musikk: Vidar Sandbeck

JE KUNNE VØRI SNEKKER, JE KUNNE VØRI SMED,
JE KUNNE VØRI DIREKTØR HELL BLIKKENSLAGER JE.
MEN JE HAR NÅ ALLTID TRIVS SÅ GODT I SENGA
I FUNDERING PÅ HEN JE SKU’ TJENE PENGA.

JE KUNNE VØRI SKREDDER, MEN LA DET TIDLIG BORT
FOR INGA MENNESJ’ PASSTE I DE KLEA JE FEKK GJORT.
SÅ DA TENKTE JE DET HELE KUNNE FARA
NÅR ET MENNESKJ’ ITTE VAR SOM HO SKU VARA.

DA SLO JE MEG PÅ FELA I NITTEN TRETTI TO
OG HÅRET BAK I NAKKEN MIN DET LOT JE BÆRE GRO.
MEN JE LIKTE SLIKE GLASS MED ØL OG VIN I -
SÅ JE VART NOK INGEN BULL HELL PAGANINI.

SÅ FEKK JE MEG EN BUTIKK, Å NEI, DA VAR JE GILD,
MEN JAMEN BRANN JE INNE, GUTT, MED FIRE SPANN MED SILD.
OG DET VERSTE FOR EN KJØPMANN, SKU JE MENE,
ER Å HENGA OVER DISKEN SIN ALENE.

NÅR DU BLIR GRÅ VED ØRA OG INGEN TING GÅR BENT,
DA ER DET ETT Å GJØRA, OG DET ER Å BLI AGENT.
GJENNOM RIKE, VAKRE BYGDER KAN DU KJØRE
OG GÅ INN OG KÅMMÅ UT MED HUE FØRE.

JE KUNNE VØRI MYE, JE KUNNE VØRI ALT,
MEN ENTEN FEKK JE GNAGSÅR HELL JE SNUBLE OG BLE HALT.
MEN JE HAR DA LEVD OG GÅTT PÅ FOLKEMUNNE
MED ET AVGANGSVITNESBYRD PÅ NOENLUNDE.