«Jørgen Hattemaker»

Tekst: Alf Prøysen    Musikk: Bjarne Amdahl

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn
Je står og svarver hatter i Salomo sitt læinn
Sjøl bær je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord
 
Sola skin på deg, så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille
 
Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i hattemakergrend
og morgendagen Salomo,- hva vet vel vi om den
 
Har Salomo sitt måltid med vin og fylte fat
Je sug på tørre skorper og kæille det for mat,
men det vi gir ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får
 
Når Dronningen av Saba gjør Salomo visitt
Je ser a’ lea lettvint og hu har tenkt seg hit
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå
 
Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind
Da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn
Da blir je sjøl Kong Salomo, og han blir kanskje den
som står og svarver hatter ut i hattemakergrend
 
Sola skin på meg, så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille