«Mannen med den blå gitar»

Tekst: Eigil Berg    Musikk: Eigil Berg

Det står en mann på en scene
En voksen mann med gitar
Han spiller godt mot betaling
Og rikt er hans repertoar
Han spiller på klubber, kulturhus og bar
Han gir hva han lover, og publikum tar
Når han lar strengene fortelle
Om mannen med den blå gitar

Det står en mann på en scene
Blant ungdommer og garvede menn
Og mange lar seg forføre
Det hender igjen og igjen
En fjorten-åring der tjener penger på si
Han vet hva han skal ha, han vet hva han vil bli
Når han har lært seg å spille
Som mannen med den blå gitar

Det var en tid med bakgårdsmusikanter
Vi kasta ned mynter i matpapir
De kom og dro og fikk med seg noen slanter
Og vi satt beriket igjen
Av disse eventyrfortellende menn
Som tok en enkel gitar og et plekter
Der forfatteren tok sin penn …

Det var en tid med bakgårdsmusikanter
Vi kasta ned mynter i matpapir
De kom og dro og fikk med seg noen slanter
Og vi satt beriket igjen
Av disse eventyrfortellende menn
Som tok en enkel gitar og et plekter
Der forfatteren tok sin penn …

Det står en mann på en scene
Kanskje har han lært no’ av dem
Det blir vel litt av det samme
Vi betaler og får tifold igjen
Spillemann, kunstner og verdensartist
Har alle samme oppgave først som sist
De må ha noe å fortelle
Som mannen med den blå gitar