«Juliana»

Tekst: Marte Hallem    Musikk: Marte Hallem

En engel i svart januarnatt
Et håp som vi aill trudd va knust
Kom fram fra ei støvsky av knuste buræsta
Kor likan va mange og lufta forpæsta
Kampen va levanes, drømma korsfæsta
Folk skreik
te sin Gud

Da kom det et håp ut av djupet
Mirakelet på litt over to
Vi satt der heilt stille og tenkt,
Mått det vare
Ringt inn og betalt, lot aill skyldfølels fare
Så stengt vi oss inn, beskytta egne for fare
Våre egne
på litt over to

La mæ vær hos dæ nu mens æ søng dæ stille sanga
La mæ vær hos dæ nu når dagen hviske god natt
La mæ sov hos dæ nu når du ligg liten her på handa
La mæ vær hos dæ nu du min kjæreste skatt


Juliana, det va du som va håpet
Men før natta va om va du glæmt
Fertrængt av fertvilels fer frosten her hjemme
Titusna av hjem kor allting handle om å glemme
Stivfrosne sjela med skjør vinterstemme
Kondens –
av aske og angst

Horisonten brinn rau i Amazonas
Australia står i full brann
Men på TV her hjemme handle allting om å danse
Slappe av, stikk av te sjøss og nyt det augan kain sainse,
Små auga –
på litt over to

La mæ vær hos dæ nu mens æ søng dæ stille sanga
La mæ vær hos dæ nu når dagen hviske god natt
La mæ sov hos dæ nu når du ligg liten her på handa
La mæ vær hos dæ nu du min kjæreste skatt


Da året va om va du der igjen
Juliana på litt over to
Dirka fram som et drap på ektefølt optimisme
Ein lykkelig slutt snudd te hard realisme
Ein verkanes fot fikk illusjona te å visne
Illusjona
- Og Juliana på to