«Du og jeg»

Tekst: David Bogen    Musikk: David Bogen

Klokka bikker tolv
ute på kveldens andre tur
Går opp på haugen
lar tankene rope ut til litt natur
Håper han er her ute
vandrer han hvileløst omkring
Kanskje tankene hans kommer inn på en vei mot der hennes er
At det her er feil
Må jo være feil

Titter opp mot himmelen
men vender blikket ned igjen
De opphøyer alt i andre
Stjernenes potens
Før la de ekstra lykke til lykken
Nå fikk de ensomheten til å krype lengst inn
og opp i magen så pusten blir kort og tynn
Titter han opp
Jeg håper han titter opp.

Det var ikke sånn det skulle bli
Det var ikke sånn det skulle bli
Nei, for vi - vi skulle seile
På verdens hav
Du og jeg, du og jeg, du og jeg

Ber Gud om et møte der hun vil be han om et svar
Han bare stakk. Var det ikke mer verd, alt det som var?
Kunne like godt lagt igjen en lapp med fem bokstaver som forma ordet slutt
Som takk for nå og fire år i dass
Få en grunn, en liten grunn

Det var ikke sånn det skulle bli
Det var ikke sånn det skulle bli
Nei, for vi skulle seile på verdens hav
Du og jeg, du og jeg, du og jeg

Men gamle måne skinner varmere for dem
som må minnes på at håpet snart vil spire frem igjen
Gode gamle måne, sikker i sin sak
Sikker på at natta snart vil slippe tak

Klokka bikker tolv
ute på kveldens andre tur