«Den fineste»

Tekst: Pål Frøiland    Musikk: Kristin Minde

Det hende at eg tenke på
kor meg og deg ble av.
At kjærligheten ble ein båt,
og hverdagen et hav.

For av og til går eg meg vill
i ting eg tenke på.
Som hviske eg vil miste deg,
den fineste eg kunne få.

I gledeshyl og stille sorg,
står vi i alle slag.
For kjærligheten ble ein borg
som vi har bygd i lag.

Men av og til går eg meg vill
i ting eg tenke på
som hviske eg vil miste deg,
den fineste eg kunne få.

At kjærligheten tåler alt,
er lett å ta for gitt.
Men hjertet mitt blir aldri kaldt,
så nær som det er ditt.

Men om eg skulle gå meg vill
Og du ser mine spor.
Vil du då følge mine steg
I mørk og ukjent skog

Men av og til går eg meg vill
i ting eg bare tror
som hviske eg vil miste deg,
at du er altfor god for meg.